fredag 18. desember 2009

Det har snødd på Nordvestlandet, men snart er nok snøen redusert (?) til vann. Hva har størst volum av snø og vann? Når snøen tines føles det som det er vann over alt, det flommer over.
Etterpå skal jeg se verdens beste Ragni, det blir bra. Det blir mer en bra! Hun er verdens beste, selv om vi ikke snakker sammen like ofte som før. Men sånn er det, man er seg selv nok akkurat der man er i verden, og det gjelder de fleste.
På søndag gikk jeg på ski, over en mil. Ikke at det er så langt, særlig ikke med tanke på at fem kilometer var nedoverbakke. Men det var fint å komme til Stenfjellhytta og kjøpe solbærtoddy og wienerbrød. Det er egentlig det fineste med turen. Jeg kunne gått på ski hver dag.
Hittil i ferien har jeg lest to bøker og det river og sliter i meg. Jeg vet ikke om det er på grunn av bøkene, eller om det er på grunn av noe annet. Jeg tror det siste. "La meg synge deg stille sanger" med referanser til Karin Boye som jeg hadde på pensum i høst, var en tåredryppende lese hele natta-bok. Om den store kjærligheten og den trygge kjærligheten. Om ikke-kjærlighet og vennskap. Hva er viktigst? Det var kanskje ikke spørsmålet. Den andre er "Yatzy" og den er fin og trist og fester seg til hjertet med et sugerør.
Snart skal jeg lese videre i "Edward Nansen". Så skal jeg lese "Gösta Berlings saga" som jeg har lest før og "Juloriatoriet", fordi jeg har dem på pensum. Det er egentlig ganskje kjipt å studere litteratur og bli nødt til å lese ting.

onsdag 2. desember 2009

Jeg drar skuldrene opp til ørene og leser litteraturhistorie til skuldrene faller ned av seg selv. Av krampe.
Så sier jeg at jeg må puste med magen og la tyngdekraften holde skuldrene nede hele tiden.
Men det er så mye man må tenke på. Det er mørkt ute og inne.