Det er sånn når man drømmer noe fint, at man bruker hele dagen etterpå til å drømme seg tilbake dit. Sånn sett drømmer man dobbelt. Vi var på kino i ett sett, i allskens rare saler; det var enorme auditorier, små klasserom, omvendte amfier (noe som betød at vi var nødt til å snu oss og få vondt i nakken for å se filmen), det var Operaen i Bjørvika og den fattige kinoen i Konsul Knudtzons gate 4. Vi hadde med oss niste og kaffe på termos og så på middelmådige animasjonsfilmer, laget av middelmådige filmmakere og syntes det sto til. Etter hvert ble vi nok leie likevel, for plutselig befant vi oss i et rom som var kledd i grønn og rosa kløvertapet. Som vi etter litt vin skulle dekorere med hvit maling. Vi malte store og små hjerter og danset til vi sovnet. Så våknet vi igjen, og malte enda et hjerte. Et skjevt og usymmetrisk hjerte. Egentlig et nokså stygt lite hjerte. Vi fikk det liksom ikke helt til. Så gikk jeg ut av døra.

Hva skjer med kvinner i 50årene? Hvorfor setter de plutselig nesa i sky, drar munnvikene konsekvent nedover, klipper seg kort og "barskt", kler seg i uformelige "barske" og "spreke" klær som er fem størrelser for store og kjøper lik turdress til seg selv og mannen? Hvorfor blir albuene spissere og spissere? Hvorfor blir de mer og mer nebbete? Hvorfor er de så bitre?

Menn i 50årene derimot, blir fylt av en endeløs godhet. Onkelvitsene kommer oftere enn før og ingenting er så etterlengtet som en klem. De ønsker ingen noe vondt og når konene pirker på dem, kommer et ørlite sukk fra nederst i strupen, etterfulgt av et ørlite smil til de som var vitner til opptrinnet.

(Dette gjelder selvsagt ikke min mamma.)

så er det litt fint på studenthybel likevel

Det var nok for mainstream å gi Nobelprisen til Obama. Og jeg skjønner alt det der med at det er for tidlig; mangel på fotavtrykk, at det legger et enormt press på ham osv. Men. Thorbjørn Jagland, som min far kaller en tupp, sier: Kan noen peke på noen som har gjort noe mer det siste året? Det har jo vært en trend i nobelkomitéen å lete frem en eller annen raring som har et bittelite prosjekt et eller annet lite sted i verden, med all respekt for det, men, var virkelig Wangari Maathai den som gjorde mest for fred i verden i 2004? Eller Al Gore i fjor for den del. Klima er viktig, men er god klimapolitikk lik fred i Midtøsten?

Alfred Nobel testamenterte pengene sine, 31,5 millioner i et verdipapirfond "hvars ränta årligen utdelas som prisbelönning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största n

ytta." og som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser". Det er jo poenget, Obama, med sine intensjoner som leder for verdens mektigste land, har gjort mest for fred i verden ved å legge om USAs kurs.

Noksagt.

Jeg hører på det nye albumet til the Flaming Lips, det nye albumet til Nouvelle Vague, leser Kongens Fald og har det generelt veldig fint.

Og! Her er lys:

Når jeg får meg min egen leilighet, noe jeg håper skjer innen... to år? Huff. (jeg er superlei av å ha rom og bad 14kvadrat og kjøkken som deles med seks andre). Uansett. Da, om kanskje to år, skal jeg ha et sånt sted i leiligheten. Jeg vil ha en stor leilighet. Egentlig vil jeg bare ha hus og hage med en gang. Den skal ha stooore vinduer og stooore rom. Alt skal være lyst og fint. Det skal være bokhyller og fine tegninger på veggene. Men lys lys lys, det er det aller viktigste. Kanskje jeg skal tegne det hele selv? Slottet i Skyggeserien er konstruert slik at uansett hvor man ser ut av vinduet, ser man en annen del av slottet. Huset mitt skal man alltid kunne se gjennom, uansett hvilket vindu man ser inn gjennom. Man vil alltid være sentrum for minst to vinduer. På en måte. Eller noe. Ah. Lys er herlig.

Bildet er herfra: http://www.flickr.com/photos/ooh_food/2759977800/