lørdag 27. juni 2009

jubel.

Dagene går med til turister i 60-årene. Resten av tiden går med til sol. Jeg står i fare for å bli lat. Så jeg jogger. Jeg puster tungt og jogger. Egentlig hater jeg å jogge, jeg gjør det bare for å føle meg bra etterpå. Så leser jeg Dag og Tid og Peer Gynt. Og Jubel av Lars Saabye-Christensen og innser at jeg har blitt en snobb. Jeg synes herr Saabye-Christensen er pretensiøs. Med hvilken rett? spør jeg meg selv. Helt uten rett. Det er nettopp derfor det er så irriterende at jeg irriterer meg over boka. Det er som Jonathan Grep sier, Tobias ferjemanns sparkstøtte er sparkstøttenes sparkstøtte. Jeg er irritasjonens irritasjon. Og videre. Er det ikke lov å være pretensiøs? (Det er jo dette som er problemet mitt. Alle innvendingene, over alt.) [pretensiøs  som har for store pretensjoner; selvovervurderende: det er vel noe pretensiøst av ham å søke direktørstillingen]  Jeg må passe meg for ikke å fyre opp under janteloven. Det er jo likefremt dårlig. Vær så god, feel free, søk på direktørstillingen.

mandag 22. juni 2009

korreksjon.

Vera i Berlin, har skrevet om nye selvlagde ord. Bra tiltak. Søster og jeg lagde et i går. Det beskriver det vrøvlet jeg skrev og slettet bedre enn ja, nettopp selve det vrøvlet: subkulturstrebere. Dét er poenget. Jeg lanserer dette med forbehold om at det selvsagt finnes autentiske subkulturelle der ute.

Og jeg, jeg ble truffet av Christina: "I'm not gifted". Sånn er det med den saken.

onsdag 10. juni 2009

tivoli

Jeg har flyttet til barndommens dal for ferien. Hamar er stedet og jeg er sjuk. Forkjølelse er ille nok. Ellers har jeg tilbrakt femten og en halv time med Alf Prøysen, min nye... arbeidsgiver? Vel. Jeg vet ikke helt åssen det er enda, men jeg tror det lover bra.

Bursdagsfesten gikk vel fint, sånn rent bortsett fra spy på pcen. Men hva kan man vel forvente av den fremadstormende generasjon av glasurspisende vesener? Det går egenlig greit. Jeg har vasket den med sprit. En hel del vin forsvant og en hel del vin ble igjen til min glede. Noen foretrakk å høre på Ramstein, M og jeg valgte underlig nok ABBA. Gud så mye rart som kan skje en sen fredagskveld.

For tiden har jeg et prosjekt gående med meg selv. Jeg forsøker å ikke uttrykke meg så bastant og selvsikkert. Om ting jeg kanskje ikke vet. Det er fryktelig hardt. Og moderate hjelpeverb og ord som kanskje, liksom, på en måte, har dessverre funnet seg godt til rette i min munn. Kanskje er det bedre å uttrykke seg bastant likevel? Vi får se. Jeg vet ikke, det er så mye jeg ikke vet. Det er jo problemet. Det vil si, etter å har hørt på Abid Q. Raja (selv om Venstre er et lite utdatert, hva skal man si... koseparti? Tja til alt, liksom. altså, så har de litt av hvert for seg, på en måte.) i går, ble alle verdens problemer løst. Det hele ligger jo i verdensbildene.

Han ville så gjerne fortelle noe
noe viktig
viktigere enn jeg kunne
forestille meg
og så satt jeg der
og småsov

tirsdag 2. juni 2009

løvenes konge.


Når jeg blir gammel, skal jeg gjøre som George Adamson, det vil si, jeg skal bli George Adamson. Jeg skal røyke pipe, ha safari-klær og være bestevenn med løver.