fredag 18. desember 2009

Det har snødd på Nordvestlandet, men snart er nok snøen redusert (?) til vann. Hva har størst volum av snø og vann? Når snøen tines føles det som det er vann over alt, det flommer over.
Etterpå skal jeg se verdens beste Ragni, det blir bra. Det blir mer en bra! Hun er verdens beste, selv om vi ikke snakker sammen like ofte som før. Men sånn er det, man er seg selv nok akkurat der man er i verden, og det gjelder de fleste.
På søndag gikk jeg på ski, over en mil. Ikke at det er så langt, særlig ikke med tanke på at fem kilometer var nedoverbakke. Men det var fint å komme til Stenfjellhytta og kjøpe solbærtoddy og wienerbrød. Det er egentlig det fineste med turen. Jeg kunne gått på ski hver dag.
Hittil i ferien har jeg lest to bøker og det river og sliter i meg. Jeg vet ikke om det er på grunn av bøkene, eller om det er på grunn av noe annet. Jeg tror det siste. "La meg synge deg stille sanger" med referanser til Karin Boye som jeg hadde på pensum i høst, var en tåredryppende lese hele natta-bok. Om den store kjærligheten og den trygge kjærligheten. Om ikke-kjærlighet og vennskap. Hva er viktigst? Det var kanskje ikke spørsmålet. Den andre er "Yatzy" og den er fin og trist og fester seg til hjertet med et sugerør.
Snart skal jeg lese videre i "Edward Nansen". Så skal jeg lese "Gösta Berlings saga" som jeg har lest før og "Juloriatoriet", fordi jeg har dem på pensum. Det er egentlig ganskje kjipt å studere litteratur og bli nødt til å lese ting.

onsdag 2. desember 2009

Jeg drar skuldrene opp til ørene og leser litteraturhistorie til skuldrene faller ned av seg selv. Av krampe.
Så sier jeg at jeg må puste med magen og la tyngdekraften holde skuldrene nede hele tiden.
Men det er så mye man må tenke på. Det er mørkt ute og inne.

søndag 8. november 2009

Det er sånn når man drømmer noe fint, at man bruker hele dagen etterpå til å drømme seg tilbake dit. Sånn sett drømmer man dobbelt. Vi var på kino i ett sett, i allskens rare saler; det var enorme auditorier, små klasserom, omvendte amfier (noe som betød at vi var nødt til å snu oss og få vondt i nakken for å se filmen), det var Operaen i Bjørvika og den fattige kinoen i Konsul Knudtzons gate 4. Vi hadde med oss niste og kaffe på termos og så på middelmådige animasjonsfilmer, laget av middelmådige filmmakere og syntes det sto til. Etter hvert ble vi nok leie likevel, for plutselig befant vi oss i et rom som var kledd i grønn og rosa kløvertapet. Som vi etter litt vin skulle dekorere med hvit maling. Vi malte store og små hjerter og danset til vi sovnet. Så våknet vi igjen, og malte enda et hjerte. Et skjevt og usymmetrisk hjerte. Egentlig et nokså stygt lite hjerte. Vi fikk det liksom ikke helt til. Så gikk jeg ut av døra.

fredag 23. oktober 2009

Hva skjer med kvinner i 50årene? Hvorfor setter de plutselig nesa i sky, drar munnvikene konsekvent nedover, klipper seg kort og "barskt", kler seg i uformelige "barske" og "spreke" klær som er fem størrelser for store og kjøper lik turdress til seg selv og mannen? Hvorfor blir albuene spissere og spissere? Hvorfor blir de mer og mer nebbete? Hvorfor er de så bitre?

Menn i 50årene derimot, blir fylt av en endeløs godhet. Onkelvitsene kommer oftere enn før og ingenting er så etterlengtet som en klem. De ønsker ingen noe vondt og når konene pirker på dem, kommer et ørlite sukk fra nederst i strupen, etterfulgt av et ørlite smil til de som var vitner til opptrinnet.

(Dette gjelder selvsagt ikke min mamma.)

onsdag 14. oktober 2009

Det var nok for mainstream å gi Nobelprisen til Obama. Og jeg skjønner alt det der med at det er for tidlig; mangel på fotavtrykk, at det legger et enormt press på ham osv. Men. Thorbjørn Jagland, som min far kaller en tupp, sier: Kan noen peke på noen som har gjort noe mer det siste året? Det har jo vært en trend i nobelkomitéen å lete frem en eller annen raring som har et bittelite prosjekt et eller annet lite sted i verden, med all respekt for det, men, var virkelig Wangari Maathai den som gjorde mest for fred i verden i 2004? Eller Al Gore i fjor for den del. Klima er viktig, men er god klimapolitikk lik fred i Midtøsten?

Alfred Nobel testamenterte pengene sine, 31,5 millioner i et verdipapirfond "hvars ränta årligen utdelas som prisbelönning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största n
ytta." og som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser". Det er jo poenget, Obama, med sine intensjoner som leder for verdens mektigste land, har gjort mest for fred i verden ved å legge om USAs kurs.

Noksagt.

Jeg hører på det nye albumet til the Flaming Lips, det nye albumet til Nouvelle Vague, leser Kongens Fald og har det generelt veldig fint.

Og! Her er lys:

mandag 12. oktober 2009

Når jeg får meg min egen leilighet, noe jeg håper skjer innen... to år? Huff. (jeg er superlei av å ha rom og bad 14kvadrat og kjøkken som deles med seks andre). Uansett. Da, om kanskje to år, skal jeg ha et sånt sted i leiligheten. Jeg vil ha en stor leilighet. Egentlig vil jeg bare ha hus og hage med en gang. Den skal ha stooore vinduer og stooore rom. Alt skal være lyst og fint. Det skal være bokhyller og fine tegninger på veggene. Men lys lys lys, det er det aller viktigste. Kanskje jeg skal tegne det hele selv? Slottet i Skyggeserien er konstruert slik at uansett hvor man ser ut av vinduet, ser man en annen del av slottet. Huset mitt skal man alltid kunne se gjennom, uansett hvilket vindu man ser inn gjennom. Man vil alltid være sentrum for minst to vinduer. På en måte. Eller noe. Ah. Lys er herlig.

Bildet er herfra: http://www.flickr.com/photos/ooh_food/2759977800/

tirsdag 29. september 2009

Jeg har funnet perfekt musikk. Altså perfekt musikk å høre på når man egentlig ikke skal høre på, altså gjøre noe annet. Som for eksempel skrive oppgave. Jeg har jo gått lei av filmmusikken til Amélie for evigheter siden, så jeg har hatt et problem. Alle har sikkert oppdaget dem for århundrer siden, men nå har også jeg lagt meg på svenskehylla og smiler Carlingssøtt. Men ja. Jeg snakker om DETEKTIVBYRÅN. Jeg er henrykt!

tirsdag 8. september 2009

Det er en prøvelse å bo i tolvte etasje. Vi alle drømmer vel om å fly?
Ikke at jeg har spesikfikke planer.

Det er høst. Jeg sykler og sykler. Jeg sykler til og med fort. Det suser i ørene. Det er nesten storm, så fort som jeg sykler. Tidligere hadde jeg ikke likt å sykle, nå er det herlig. Å suse bortover forbi høye blokker, gjennom de første tørre løv på veien, kjenne tårer i øynene og håret i ansiktet, det er ganske herlig. Tidligere hadde jeg heller ikke likt høsten. Ikke at melankolien har inntatt meg. Eller jo, kanskje. Men det melankolske er jo så vakkert. Det suser i tolvte etasje og jeg lurer på om jeg får sove i kveld.

torsdag 27. august 2009

Du er en katt, sier han og kiler meg under haka. Jeg tror jeg rødmer litt og lar håret falle foran ansiktet. Du og jeg og vi to, sier jeg og gir ham en klem.

Jeg sykler hjem fra Blindern og det regner. Så jeg sykler så fort jeg greier og blir to ganger så bløt; utenfra og innenfra. Etterpå står jeg i heisen og ser meg i speilet. Nå er jeg en våt katt.

Våt katt lukter godt i motsetning til våt hund. Våt katt lukter skog og friskt, og så legger regnet seg utenpå pelsen, så katten egentlig ikke er våt. Sånn fungerte ulljakka mi også. Regnet tuller hele Oslo inn i tyll.

onsdag 19. august 2009

Jada, verden holder på å gå under siden det er krig og miljøkrise. Jeg er likevel fornøyd i min lille verden, og det er egentlig det som er viktig for meg. Sånn er det. Først seg selv og så seg selv og... vel. Jeg har stemt. Og det var ikke FrP for å si det sånn.

- gresshoppelyder om kvelden
- en ny bra venninne på Blindern
- en varmluftsballong rett over taket
- ettårsdag! (<3)
- nordisk litteratur 1800-2000
- lavkarbo

søndag 9. august 2009

summertime

Alle maser så fælt om sommer og idyll at jeg tenkte det var på sin plass med en dose fra det varme Østland som jeg holder sånn av.
Vel, som tidligere sagt: André og Alf Prøysen. Gromguttene på A. Det har det handlet om, sånn generelt sett. Men jeg har også gjort ting. Jeg har kjørt bil til Bodø sammen med en marnadøl, en namsskoging, en gausdøl og en bodøværing. Fargerikt fellesskap av dialekter, som min far kalte det. Det var vellykket. Det var Jehovas Vitner, avdeling lesbisk dagsenter på tur, skal vi tro en litt innpåsliten trønder på Søstrene Karlsen i Trondheim. I Bodø så vi Saltstraumen og Kjærringøy hvor Hamsun har... gjort et eller annet. Hva, fant vi aldri ut av. Ellers var det bil bil bil, latter latter latter.
Og så har jeg sett Peer Gynt ved Gålåvatnet, som var helt fantastisk. Ingen er kulere enn Peer Gynt. Han er seg selv, om ikke nok!? Vel.
En helg innvaderte fem gutter huset mitt. Det var hyggelig. De lagde mat og kornsirkler og gav meg vin. Alt på sin plass altså.
Jeg har også spilt croquet med tante e og onkel l, kost en hel masse med Mia, spist meg fet, badet, lest fine bøker, møtt noen fordums venner og alt det vanlige. Minus grilling, grillmat smaker svidd og er kaldt.

I morgen drar jeg atter til Oslo. Med nye gardiner og en vill lyst til å lese nordiske klassikere fra de siste to århundrene.

onsdag 29. juli 2009

you ain't goin' nowhere

Det er så mye jeg kunne sagt noe om. Jeg lengter litt. Tror jeg. Men det må vente. Det er mye annet som skal skje først. Det er jo tross alt et drag av høst i luften. Det kiler på leggene.

Er ikke Cate Blanchett i I'm not there verdens heiteste?

onsdag 1. juli 2009

fasan

Det er så varmt at vi blir gående i svime. Vi går på veggene. Sover på terrassen, bader i Mjøsa i stedet for å dusje (noe som ikke anbefales, Mjøsa er ekkel). Klokka på veggen har stoppa på halv ni og katten har prøvd å fange en fasan. Danny og Den store fasanjakten har fått en helt ny betydning, sa pappa etter at Mia jaget den stakkar fasanen opp på hustaket. Fasaner kan jo knapt fly. Så de går rundt med sin altfor store kropp, altfor små vinger og tripper og er evig på vakt. De hører egentlig ikke til her, stakkarene. De ble plassert her nettopp fordi de er så dårlige til å fly og dermed er et lett jaktbytte for ivrige godseiere. Ser du, jeg går på veggen; varmen gjør meg over måte interessert i fasaner.

lørdag 27. juni 2009

jubel.

Dagene går med til turister i 60-årene. Resten av tiden går med til sol. Jeg står i fare for å bli lat. Så jeg jogger. Jeg puster tungt og jogger. Egentlig hater jeg å jogge, jeg gjør det bare for å føle meg bra etterpå. Så leser jeg Dag og Tid og Peer Gynt. Og Jubel av Lars Saabye-Christensen og innser at jeg har blitt en snobb. Jeg synes herr Saabye-Christensen er pretensiøs. Med hvilken rett? spør jeg meg selv. Helt uten rett. Det er nettopp derfor det er så irriterende at jeg irriterer meg over boka. Det er som Jonathan Grep sier, Tobias ferjemanns sparkstøtte er sparkstøttenes sparkstøtte. Jeg er irritasjonens irritasjon. Og videre. Er det ikke lov å være pretensiøs? (Det er jo dette som er problemet mitt. Alle innvendingene, over alt.) [pretensiøs  som har for store pretensjoner; selvovervurderende: det er vel noe pretensiøst av ham å søke direktørstillingen]  Jeg må passe meg for ikke å fyre opp under janteloven. Det er jo likefremt dårlig. Vær så god, feel free, søk på direktørstillingen.

mandag 22. juni 2009

korreksjon.

Vera i Berlin, har skrevet om nye selvlagde ord. Bra tiltak. Søster og jeg lagde et i går. Det beskriver det vrøvlet jeg skrev og slettet bedre enn ja, nettopp selve det vrøvlet: subkulturstrebere. Dét er poenget. Jeg lanserer dette med forbehold om at det selvsagt finnes autentiske subkulturelle der ute.

Og jeg, jeg ble truffet av Christina: "I'm not gifted". Sånn er det med den saken.

onsdag 10. juni 2009

tivoli

Jeg har flyttet til barndommens dal for ferien. Hamar er stedet og jeg er sjuk. Forkjølelse er ille nok. Ellers har jeg tilbrakt femten og en halv time med Alf Prøysen, min nye... arbeidsgiver? Vel. Jeg vet ikke helt åssen det er enda, men jeg tror det lover bra.

Bursdagsfesten gikk vel fint, sånn rent bortsett fra spy på pcen. Men hva kan man vel forvente av den fremadstormende generasjon av glasurspisende vesener? Det går egenlig greit. Jeg har vasket den med sprit. En hel del vin forsvant og en hel del vin ble igjen til min glede. Noen foretrakk å høre på Ramstein, M og jeg valgte underlig nok ABBA. Gud så mye rart som kan skje en sen fredagskveld.

For tiden har jeg et prosjekt gående med meg selv. Jeg forsøker å ikke uttrykke meg så bastant og selvsikkert. Om ting jeg kanskje ikke vet. Det er fryktelig hardt. Og moderate hjelpeverb og ord som kanskje, liksom, på en måte, har dessverre funnet seg godt til rette i min munn. Kanskje er det bedre å uttrykke seg bastant likevel? Vi får se. Jeg vet ikke, det er så mye jeg ikke vet. Det er jo problemet. Det vil si, etter å har hørt på Abid Q. Raja (selv om Venstre er et lite utdatert, hva skal man si... koseparti? Tja til alt, liksom. altså, så har de litt av hvert for seg, på en måte.) i går, ble alle verdens problemer løst. Det hele ligger jo i verdensbildene.

Han ville så gjerne fortelle noe
noe viktig
viktigere enn jeg kunne
forestille meg
og så satt jeg der
og småsov

tirsdag 2. juni 2009

løvenes konge.


Når jeg blir gammel, skal jeg gjøre som George Adamson, det vil si, jeg skal bli George Adamson. Jeg skal røyke pipe, ha safari-klær og være bestevenn med løver.

tirsdag 26. mai 2009

Jeg er så nervøs.
Jeg er varm og hjertet mitt banker hardt.
Hold kjeft, det er eksamen. Om elleve og en halv time.
I Norsk grammatikk. Ønsk meg lykke til.

fredag 22. mai 2009

hørt i oslo.

"Jeg har hatt palestinaskjerf siden jeg var fjorten, så det sier alt om hva jeg mener om den saken."

"Det er liksom sånn... Man merker at man har kommet på østkanten liksom, man kjenner det jo med en gang. Alle sier jo det. De er jo litt annerledes der, liksom. Selv har jeg ikke vært lenger øst enn Økern."

"Han er skikkelig hyggelig på ordentlig, sier masse bare for å være grei."


og en bra, fra min kjære far:

"Og Ari Behn... Han er mer som et rokokkobord i respatex."

mandag 18. mai 2009

Et par ting som er bra i hverdagen: MELOGDI GRAD PRIX SEIER!!!! (1. yay. jeg fikk lov av A å være litt forelsket i den andre A i en periode) (2. ikke at jeg engasjerer meg såå mye i denne sangkonkurransen, altså..), en ny og fin og rosa genser, en ny og fin og blå bluse, Syn og Segn helt uventa i posten, dårlig vær som appellerer til eksameslesing, herlig syttende mai med sprudlefrokost og snitter, at Oslo er et varmt og grønt sted, at jeg blir tjue på onsdag, jeg begynner å få taket på pensum! (det er kanskje den største gleden), toogenhalv uke til sommerferie, at jeg skal til Kristiansund foruten grunn snart, ommøblert hybel, rent kjøkken, en stk A som ofte er på besøk, fine venner.
Av og til er det faktisk okei å være til, selv om man ikke ligger på et svaberg.

torsdag 7. mai 2009

ustrukturalisme

Nå landet det akkurat et helikopter på Ullevål, altså har noe fælt skjedd et sted. Hva min personlige krise angår, så er ikke den særlig kul heller. Men slik går det når øynene ser i kryss og hodet har vært på noen andre før. Vel. Jeg har altså søkt på nordisk årstudium, men det mente jeg overhodet ikke å gjøre. Jeg mente å søke på nordisk bachelor. Pappa mener det er skjebnen. Altså at det er meningen at jeg skal bli noe annet, dvs det andre jeg har søkt på: ARKEOLOGI. Hah. Ikke at vi i min familie er særlig overtroiske eller hva det nå kan kalles (bortsett fra Guri som kjenner vibber). Eksamen om tre uker. Norrønt og norsk grammatikk. yey. Syntaktisk analyse er morsomt x 1000. :(

tirsdag 28. april 2009

Det er akkurat som om journalistene ønsker at svineinfluensaen skal komme til Norge. Haha.
Trærne er grønne og lufta er mild, d e i l i g.

tirsdag 14. april 2009

Jeg elsker Forsyte Sagaen.

mandag 13. april 2009

Hvor kynisk er det lov å være når man bare har dette ene livet og ikke tror så mye på reinkarnasjon?

mandag 6. april 2009

Juan Antonio sier at kjærligheten er flyktig.








Synonymer: 1. forbigående, forgjengelig, hastig, hurtig, løselig, som skrift i sand
2. omskiftelig, skiftende, ubestandig, variabel

søndag 29. mars 2009

På fredag så jeg Kim Haugen og det var bra, for nå har jeg sett mannen bak verdens fineste stemme, og det er ikke dårlig. På lørdag var jeg på 89-årsdagsvors. Etter sherry, vin og likør var jeg klar for resten av kvelden som bestod at mer vin og H og T. Nice. Søndag har gått med til å se ut på det fine været, ikke trene, lage mislykket middag, kjekle med A og glede seg til sesongavslutning av Himmelblå. 8-)

Før var jeg fryktelig oppdatert på musikk, det var liksom det viktigste i verden. Og du fikk ikke ha samme musikksmak som meg, for min var så jævla bra. Nå uffer jeg meg over slike folk og foretrekker nesten streitinger som i sine mest utagerende øyeblikk digger deLillos. (jeg elsker dem) Men nå ligger musikksmaken min for døden. Jeg har spotify, men aner ikke hva jeg skal søke på. Nouvelle Vague har spilt seg ut av huset, Pete Doherty har for lengst dødd av overdose, Beatles kommer aldri frem til en reunion osv. What to do. Akkurat nå søkte jeg på M. Ward og verden ble litt bedre.

tirsdag 24. mars 2009

Det er slikt som dette som får en til å savne å være liten:

Midt i Solskinnet laae der en gammel Herregaard med dybe Canaler rundt om, og fra Muren og ned til Vandet voxte store Skræppeblade, der vare saa høie, at smaa Børn kunde staae opreiste under de største; der var ligesaa vildsomt derinde, som i den tykkeste Skov...

onsdag 18. mars 2009

I går så jeg Menn som hater kvinner. Det skulle jeg imidlertid aldri ha gjort. Det stod jo mellom Appelsinpiken og den. Uansett. Jeg lå våken i tre timer i natt og trodde jeg aldri skulle bli meg selv igjen. Nå ser jeg litt lysere på det. Alt blir bedre med litt dagslys. Huff. Tenk at noen kan finne på så fryktelige ting. Jeg vil leve i en uskyldig liten boble, A og jeg i Nice.

onsdag 11. mars 2009

tirsdag 10. mars 2009

Egentlig er jeg ingen intens musikkperson som bare må høre på musikk hele tiden, men spotify bedrer tilværelsens uutholdelige noe. Ellers har jeg begynt å gå med støvler, fine blå seilstøvler. Dette har skjedd siden sist: Jeg har sett Ungkaren 20 vs. 40, jeg har sett the Hills mens jeg har spist middag to ganger, jeg har trent (les: prata) i to timer med H, på kvinnedagen (sånt mas om det) lagde jeg pizza til A (han ville imidlertid ha ketchup på.....), jeg har spist en ekkel nuddel-middag på Freddern og funnet look-aliken til T og vært på noe fryktelig spennende. Hahaa.

Dette skal jeg til sommeren da: jobbejobbejobbe, roadtrip til Bodø (!) med et par fine piker, fin tur med en fin kjæreste, fjelltur med en fin bestis, Stokholm med en fin famile.

Ja, livet mitt tar av.

tirsdag 3. mars 2009

Velvel. Jeg er skamklippet. Det er to frisørers og mammas feil. Men om et par uker får jeg det opp i hestehale og da blir livet mer levelig. Ellers er Blindern full av evinnelige frokoster som blir til lunsjer som ender i middager, men det er fint det. Bare jeg får pugga et par norrøne ord innimellom. Hvis du noen gang får en datter kan du gjerne kalle henne Agilamundo, sa professoren, det er et vakkert urnordisk navn. Det høres litt alvisk ut, syns jeg. Det var vel i urtid at alvene hadde sin storhetstid. Det var da de vandret under løvtrær en solfylt dag. Ut over det kan jeg opplyse at jeg har forstått hva kasus er og det gjorde hverdagen ganske mye litt lettere. Ragnhildi dróttningu dreymdi drauma stóra. Tror jammen meg jeg skal studere litt mer norrønt, det er gøy, men hva en skal bruke et for lengst utdødd språk til, det er ikke godt å si.

Jeg tryna i blindernbakken forleden, og alle rundt meg, som jeg ikke kjente, lo. Men det gikk greit siden to gutter ba om unnskyldning(!). Og på broa over t-banelinja står det at 'Ferien gjorde meg utbrent'. Jeg lurer på om det var all avslappingen, festingen, sola eller feriejobbingen som gjorde stakkaren utbrent.

mandag 23. februar 2009

i og han sællik





På utestedet blir O borte.

E (0.54.45): Hva skjer??
E: (0.57.43) Hvor er du? Hva skjedde?
O (0.57.54): Hallå:) jeg ble visst pælma ut...... Skjer?:)
E (0.58.40): Hvorfor?? Vi sitter der vi satt og er mer dritings enn deg...
O (0.59.31): Karma baby.. :/
E (1.00.02): Haha. Hvor er du nå?
O (1.05.24): Lolol......
E (1.06.07): Herregud... Du er da ikke mer full enn meg...
O (1.17.31): Lolol, dudes doesn't like my short. Men jeg begynner å bli litt kald...skjer?
O (1.27.34): Skjer...?

Så prøver R og jeg å kverrulere med dørvakta. R peker på meg og sier; Hun er jo myyye fullere! Det hjelper imidlertid ikke, O trenger visst litt frisk luft mener vakta.
Dagen derpå. Alle er i rimelig dårlig forfatning. Men R og jeg holder på å le oss og irritere oss ihjel av gårsdagens hendelse. O er nokså stille denne morgenen, men sier tørt; Sånn som skjer ta'er.

tirsdag 17. februar 2009

søndag 15. februar 2009

sol.

På det bildet ser du svensk ut, sier A. Å se svensk ut. Er det på linje med å si at du ser tykk, lat eller glad ut? Han sier så mye rart, jeg må nesten holde meg for ørene, men det holder å sette seg ved vinduet og konsentrere seg om rundkjøringa i rushtiden.

Vi hadde en liten valentinesfeiring, jeg gjemmer meg bak at han er halvt amerikansk og at det derfor er greit. Egentlig var det veldig stas. Vi spiste boller med krem hos Baker Hansen og gikk tur i påskeværet på St. Hanshaugen. Det er lokalt påskevær i Oslo.

Vinterferie. Nam. Den kom som lyn fra klar himmel. Jeg skal pusse opp, lese norrønt, gå på ski og dra en tur til Tromsø. Etterpå skal jeg være superflink student og spise middag hos min fine søster hver onsdag.

søndag 8. februar 2009

og dagene går stadig fremover.

Det er liksom en ubeskrivelig lengsel ute og går. Lengsel mot å dytte kåpa og støvlettene lengst inn i skapet. Lengsel mot å gå med bare legger som rammes av gåsehud når en vind stryker forbi. Jeg vil kvitte meg med mine forknytte lepper og røde nese! Ikke at været er så utrolig viktig i seg selv, det er bare alt det fører med seg. Det er bare kvalmt og hodepine. Blek hud. Spørsmålet er derfor: er det bedre i Danmark? Hvis så, - flytter jeg dit. Vi hører aldri et stygt ord om Danmark, og de er visst kåret til verdens lykkeligste folk. Er det bare fryd og gammen? Har Danmark et FrP, har Danmark nynazister og soldater i teite kriger? Har Danmark KULDE? Har Danmark gratis lege? Kanskje jeg burde ta en danskebåttur; er bare det at man må være 20. Jeg har sjekka, og da må A være min foresatt. Hvor aktuelt er det liksom... Men tre måneder går fort, og da er det ikke bare tenåra som er over, semesteret er også slutt. Det er sommerferie og jeg må ha en jobb å gå til. Helst vil jeg jobbe på et bibliotek, men det stusselige i Brumunddalen har allerede meddelt at de ikke har bruk for meg. Da blirrevel KIWI på meg også! Hurra for grønne Crocks.

tirsdag 20. januar 2009

Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,7 år og jeg har 62 år igjen å leve. Altså rundt tre ganger det jeg allerede har levd. Jeg skal rekke å få en utdannelse, drikke meg full på litervis av vin igjen, sløse bort tiden min på tv, trikk, T-bane og kjedelige samtaler, gifte meg, få et par små, jobbe, få rynker, oppleve mellom 15 og 17 amerikanske presidenter til, komme i overgangsalderen, lese rundt tusen bøker til - som tilsvarer 300 000 sider, miste mamma og pappa, være på parmiddager, brekke bein av benskjørhet, få skader av mobiltelefon og mikrobølgeovn og leve happily ever after. Og hva godt kommer ut av det? At min energi aldri blir borte, men forhåpentligvis finner noe nytt og mer fornuftig å ta seg til. Akk og ve. Ikke at jeg er deprimert heller. Jeg er bare sulten. Karbonadedeig eller kylling?

søndag 11. januar 2009

by night

Det var koselig hos H. Veldig hyggelig faktisk. Men på vei hjem kom en bil etter meg, rådsnar som jeg var gjemte jeg meg bak en annen bil til faren var over. Hjertet banket hardt og jeg ble lettet av synet av et avisbud. A sover og jeg er overvåken. Ute blåser vinden, det er kaldt på mitt kinn, eg slepp han ikkje inn. All snøen er borte og tilbake ligger et tåregassbelagt Oslo. For hva hjelper det å lage en minikrig i Norge? Jeg holder meg unna sentrum, tilbakelent i de rolige strøk hvor kun trillende småbarnsmødre sperrer gatene.