lørdag 10. desember 2011

Jeg tenker at det burde gått an å trekke en tanke ut av hodet slik man trekker enden på et nøste ut fra midten, og klippe den av. Jeg så naturligvis eternal sunshine of a spotless mind i går. Så da skjønner jeg jo egentlig at det ikke går an. Ikke bare fysisk, men også fordi vi assosierer og konnoterer og relaterer og alt henger sammen. Dessuten har jeg lest Deleuze og Guattari dette semesteret, og hvis verden er et rhizom, og vi alle inngår i ulike oppstillinger og sammenstillinger og bevegelser og steder og gud vet hva, så er det jo en enda mer umulig tanke. Vi er alle bliven-noe annet. Så da får tankene bare bli der de er. Hadde forresten vært et bedre konsept om man kunne plante en tanke fysisk i hodet.
#snart eksamen

fredag 7. oktober 2011

passe sakte lavt

I går var jeg på Nationaltheateret og så Chet spiller ikke her, og det syns jeg du også skal gjøre om du liker å jakte på lykke; jakte på den ene tonen; at Daniel selvsagt valgte å spille saksofon når Chet spilte trompet; drum bar; at svaret er på et 'enten eller' aldri er 'samme det', for det er jo nettopp det det ikke er; at det kanskje er flaks; saabye-christensenske formuleringer; chet baker; thorbjørn harrs stemme; cool; my funny valentine; at lykken er 6 minutter av et 35 år gammelt liv.

Chet Baker døde 13. mai 1988 da han falt ut av et hotellvindu, i en blanding av heroin- og kokainrus. Lenge før det så han sånn ut og var cool. Han spilte trompet og sang seg lavmelt inn på de kuleste stedene, inn i alles øreganger. Og sitter der egentlig fremdeles.

tirsdag 20. september 2011

torsdag 8. september 2011

Mellom 8. desember 2009 og 22. april 2010, som var henholdsvis en tirsdag og en fredag, resulterte 282 søk på "usymmetrisk hjerte" i treff på denne siden. Jeg lurer på hva de egentlig var ute etter.

mandag 5. september 2011

Oslo om høsten har noe over seg. Et drypp av magi. Og ekstra magisk er det når man har sett Oslo, 31. august på kino og etterpå ser hovedpersonen i Reprise på bussen. Selv om jeg kjenner mørket lure bak neste hjørne og lukter kald vind, er det ganske okei med høst. Mange planer er lagt, men halvparten av den koker nok bort i kålen. Som det heter. Får i kål. Ikke ulveklær. Sommeren var veldig fin. Jeg kom meg aldri til kysten på Nordvestlandet. Men det ble bading i saltvann på Hvaler. Fint det også. Ellers var det jobb, jobb, male stua, spise og løpe, løpe. Og plukking av epler. Men tilbake til store O. På fredag feiret vi nemlig at UiO har nådd den anseelige alderen 200 år. Universitetet hadde tatt på seg spanderbuksa og det fløt av cava og rødvin. Ikke å forakte. Jens Pikenes, en stuntmann og Big Bang med besøk av blant annet Lars Lillo Stenberg var også... ganske okei. Men noe av det også litt kleint. Plutselig, når vi stod utenfor sv og hørte Jens Pikenes vrøvle og en stuntmann gni seg inn i babyolje, var det visst ikke så viktig å være så intellektuelle lenger. Eller ble det litt pinlig? Det druknet uansett i cava. Ellers leser jeg om vårt forhold til ting. Tingenes verden. Hvordan vi leser betydning inn i ting. Følelser og relasjoner, som om det var mennesker. Og så leser jeg Bakhtin og Said. Jeg har aldri vært, og blir nok aldri noen god litteratur-student. Det er stor forskjell på å være glad i å lese bøker og å studere litteratur og forstå hundre år gamle teorier, det sa aldri norsklæreren noe om.

PS. Tomatene fra bildet under ble faktisk kjempegode.

onsdag 20. juli 2011

Kall meg gjerne ignorant, lite verdensvant og umoden. Jeg har vært på en to ukers reise i Kina og hatt det fantastisk. Jeg, som etter å ha vært to år på festival sverget på å aldri mer bo kummerlig på tur, aldri mer dusje i fellesdusj eller gå på do som bokstavelig talt bader i dritt, har bodd på hostel, gått på squattingdo, dusjet i dusjer som var tette av andres hår, sovet i mugglukt og spist uhygenisk mat fra stusselige utekjøkken, og det har ikke brydd meg det minste! Jeg som trodde jeg var miss Prippen, jeg hadde aldri trodd dette ville skje. Å bo på hostel er helt kurant, bortsett fra grusom "continental breakfast" og "fresh" juice. Drikke øl til fem kroner flaska, snakke gebrokkent engelsk med randoms, høre på høy musikk og dele rom med fremmede. Alt det er faktisk mer enn levelig. Og plutselig slår det meg at jeg ikke trenger å forhaste meg. At livet består av en nesten uendelig masse tid. At jeg har så mye av den at jeg kan sløse. At jeg ikke behøver å stresse med verken utdanning, barnehageplass, jobb, og så videre enda. Livet mitt har ikke noe endelig mål. Hva har jeg trodd var målet? Fast jobb og selveid leilighet? Ja. Men hva så da, når jeg har det? Da skal jeg ha samme jobben resten av livet, til jeg blir pensjonist? Javel. Men jeg trenger ikke å få denne faste jobben enda. Ikke at jeg er misfornøyd med det livet jeg har, men jeg vil ha mer! Mer liv. Plutselig gikk det opp for meg at verken lykken eller målet er å bli ferdig med studiene og få dette ordnede livet. Målet er å ha det fint hver dag. Det er sikkert det som menes med at veien blir til mens man går osv. Jeg må altså tenke på lykken her og nå, og når noe av lykken befant seg skvist mellom to uker i Kina, da er det sikkert enda mer av den et eller annet sted der ute.

fredag 24. juni 2011

juni

Jobber hver dag. 10 til 17. så drar jeg hjem og soler meg i kald vind med pus på fanget. når jeg legger meg, snakker jeg med A på skype til etter jeg har sovna og det egentlig bare er han som snakker. og så våkner jeg åtte timer etterpå og spiser frokost under lerketreet. men om en uke, da drar jeg til kina!

søndag 13. mars 2011

Ting er okei akkurat nu! Det har vært litt så som så siden oktober. Men guess thats called life. En periode, sier G. Akkurat sånn var jeg også i begynnelsen av 20åra. Midt mellom alt. Uten å vite hva man faktisk er mellom. For hva vil jeg? Bortsett fra å drikke vin, røyke sigaretter, ha fine klær og høye hæler? hehe. Joda. Jeg vil ta en mastergrad. Etter å ha snakket med T på fest på fredag vil jeg på utveksling. Men det har jeg villet hundre ganger før. Nok en gang en drakamp mellom alt. Mellom, mellom, mellom, mellom. Havner jeg noen gang på en kant? Forhåpentligvis. Jeg har lugg igjen da, og det føles i det minste helt riktig, selv om jeg ser ut som en Joni Mitchell ripoff. Men, så jeg er vel på vei et sted. Finner meg sjæl. Og så har jeg gjenoppdaget Rythms del mundo, det er småharry og herlig. Gjør dagen hakket bedre. (:

søndag 27. februar 2011

Dette semesteret tar jeg et emne som heter Kulturminnevernets historie. Og det er faktisk alt annet en tørt! Så fant jeg tilfeldigvis ut av byantikvaren mener bygningen jeg bor i er bevaringsverdig. Og da måtte jeg undersøke litt mer. Bjølsen Studentby er nemlig bygd på gårdsplassen til det som var Oslo Sporveiers bussgarasje/verksted. Av de opprinnelige bygningene på tomten står det igjen en gammel bensinstasjon, busshall og bygget som jeg bor i, et verksted. Det ble bygget i 1927-8 og så da slik ut:
Jeg bor på den andre siden av dette bygget, slik at jeg ser ut mot tre bygårder som ble bygget i 1916. De er bygget i et kvadrat med et stort gårsrom inni der det blant annet vokser høye trær:
Men uansett. Inne i verkstedet på Bjølsen så det slik ut i 1930:
I dag er bygget likt utenfra som det var i 1930. Fremdeles er det hvit murstein utvendig og vinduene med de røde sprossene er de samme, du kan se det her.
Men innenfra er saken en ganske annen:

Så vet du det. (:

(nesten alle bildene er hentet fra det fine nettstedet oslobilder.no)

søndag 9. januar 2011

Måket et tonn snø før jeg kunne åpne museet i dag. Når det eneste jeg egentlig vil er å ha bare ben i småsko! Det er ingen som kommer hit da, så det var ikke til så stor nytte. Men jeg fikk jo trent fiskebollene.

Tenker fryktelig mye på I og at det er grusomt at det finnes narkotika. Men det gjør det, og det provoserer meg noe enormt at folk er for legalisering. Det er det absolutt teiteste jeg vet.

Har et par prosjekter klare når jeg senere i dag reiser tilbake til Oslo: I leiligheten er det nemlig en fæl altoppslukende mørk rød vegg. Den må jeg dekke. Jeg tenker på den hele tiden og gruer meg til å se den igjen. Siden jeg fikk symaskin til jul, skal jeg blant annet lage en hodegavl til senga i lyst fint stoff. Da blir nettene lysere! I stua vil jeg henge opp en hylle og mange bilder. Skjønner ikke hva interiørarkitektene hadde i tankene når de valgte å lage en så dominerende vegg i en så liten leilighet. Makan. Jeg har tenkt å begynne på sykurs. Jeg kan jo å sy, men jeg kan ikke å sy etter mønster. Så det er prosjekt nummer tre. Altså etter hodegavl og ikea. Det vil si, det jeg først må gjøre er å fikse opp leiligheten etter at den har fungert som ungkarsbol i en måned. Men det er greit. A sier at å vaske og rydde er hobbyen min, kanskje det er litt sant. Jeg vet ikke. Men det er jo tilfredsstillende med et hyggelig krypin!

Også blir det veldig fint å komme tilbake til kjære Sophus Bugge igjen. Sitte der fra klokka ti til fem og være fornøyd med det. Spise lunsj fra bentoboksen jeg fikk til jul. Og så trene høypuls og styrke45 med M etterpå. Ja!