tirsdag 20. januar 2009

Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,7 år og jeg har 62 år igjen å leve. Altså rundt tre ganger det jeg allerede har levd. Jeg skal rekke å få en utdannelse, drikke meg full på litervis av vin igjen, sløse bort tiden min på tv, trikk, T-bane og kjedelige samtaler, gifte meg, få et par små, jobbe, få rynker, oppleve mellom 15 og 17 amerikanske presidenter til, komme i overgangsalderen, lese rundt tusen bøker til - som tilsvarer 300 000 sider, miste mamma og pappa, være på parmiddager, brekke bein av benskjørhet, få skader av mobiltelefon og mikrobølgeovn og leve happily ever after. Og hva godt kommer ut av det? At min energi aldri blir borte, men forhåpentligvis finner noe nytt og mer fornuftig å ta seg til. Akk og ve. Ikke at jeg er deprimert heller. Jeg er bare sulten. Karbonadedeig eller kylling?

søndag 11. januar 2009

by night

Det var koselig hos H. Veldig hyggelig faktisk. Men på vei hjem kom en bil etter meg, rådsnar som jeg var gjemte jeg meg bak en annen bil til faren var over. Hjertet banket hardt og jeg ble lettet av synet av et avisbud. A sover og jeg er overvåken. Ute blåser vinden, det er kaldt på mitt kinn, eg slepp han ikkje inn. All snøen er borte og tilbake ligger et tåregassbelagt Oslo. For hva hjelper det å lage en minikrig i Norge? Jeg holder meg unna sentrum, tilbakelent i de rolige strøk hvor kun trillende småbarnsmødre sperrer gatene.