fredag 19. februar 2010

Melankolien sniker seg fra de innerste hjørner idet jeg logger meg inn på blogger. Det er nok en indre og ukjent lengsel som rir meg når jeg logger meg inn.
Oslo er kald som alltid. Dere har rett jævler, som studerer i Trondheim, Oslo er en kald by. Værmessig. Besøk og vin er stas. I morgen er det 50-årskalas. (rim)
Joda. Jeg lurer fremdeles på hvor jeg ender opp her i verden. Hadde vært greit med et hint. Særlig når ting ikke ser ut slik som en hadde trodd. Men alt er jo utforutsigbart, om ingen hadde skjønt det fra før, så er det faktisk ingenting som heter skjebne. Alle disse småting i hverdagen er ikke deler av noe større, noe viktig. De er bare... tilfeldigheter. Det har jeg ikke gjort siden du så Sesam Stasjon, sa han. Og jeg lo. Det stemte nok. En tilfeldighet fikk meg til å innse at jeg er tjue år og har temmelig mye ugjort.