tirsdag 9. oktober 2012

Så skriver jeg dette for å forplikte meg. Stod opp med stor hjelp fra M og kaffe, og greide å være på lesesalen før ni (jeg kom til og med før lesesalkjærringa. Lesesalkjærringa er hun jeg sitter ved siden av. Hun er minst seksti år og har fått (tatt?) to pulter som hun breier seg på, utover. En med pc og en hun leser og gud ved hva hun gjør ved. Hun har slippers her også. Fra åttitallet. Og alt hun har med seg, fra bøker, penner og ark til mat, er pakket inn i slike tynne plastposer som man har frukt&grønt i i butikken. Krislekrasle. Koker vann og lager pulverkaffe på tv-kanne. Ja, det gjør hun faktisk. I dag har hun tatt ibruk en tredje pult, den brukes til søppel og rot. Jeg er irritert). Prøver å skrive. Nå skriver jeg. Det går sakte. Eller. Det går rykkevis. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Brand. Men det er jo Peer. Peer, Peer, min Peer. Skriver. Stopper. Surfer. Skriver. Stopper.

Høsten hittil har vært M, teater, Ibsen, Cinemateket, søster og dette uendelige mørket. Klumpen som hopper opp, slår og slår meg fort og hardt i mellomgulvet. Men som er i ferd med å forsvinne, som glir bort. Med litt hjelp. From my friends. Jeg husker ikke så mye. Alt går så fort uansett.

I dag er det sol. Sol og vind lager spill på pultene i Henrik Wergelands hus. Planen er å skrive en side til. Lese Paul de Man (postpostpost-etellerannet changed my life!) og skumme litt Culler. Jogge. Løpe det av. Vaske hus. Fra spøk til revolver, det er en 17kvm-hybel. Et kott. En lugar! EN LUGAR. Er så lei av det. Og se Breaking Bad. s1e1. Drikke Madeira kanskje. Selv om jeg får vondt i hodet og blir trøtt. Fra kortstokk-glassene etter bestemor. Jeg drømte om det i natt. Om glassene, Madeiraen, Martin.