Jeg drar skuldrene opp til ørene og leser litteraturhistorie til skuldrene faller ned av seg selv. Av krampe.
Så sier jeg at jeg må puste med magen og la tyngdekraften holde skuldrene nede hele tiden.
Men det er så mye man må tenke på. Det er mørkt ute og inne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar