tirsdag 20. januar 2009

Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,7 år og jeg har 62 år igjen å leve. Altså rundt tre ganger det jeg allerede har levd. Jeg skal rekke å få en utdannelse, drikke meg full på litervis av vin igjen, sløse bort tiden min på tv, trikk, T-bane og kjedelige samtaler, gifte meg, få et par små, jobbe, få rynker, oppleve mellom 15 og 17 amerikanske presidenter til, komme i overgangsalderen, lese rundt tusen bøker til - som tilsvarer 300 000 sider, miste mamma og pappa, være på parmiddager, brekke bein av benskjørhet, få skader av mobiltelefon og mikrobølgeovn og leve happily ever after. Og hva godt kommer ut av det? At min energi aldri blir borte, men forhåpentligvis finner noe nytt og mer fornuftig å ta seg til. Akk og ve. Ikke at jeg er deprimert heller. Jeg er bare sulten. Karbonadedeig eller kylling?

3 kommentarer:

  1. Skal DU få unger?! DU!?

    SvarSlett
  2. Karbonadedeig. Definitivt.
    Du vakre vene, jeg tror sannelig vi kommer til å bli kynikere bare ved tanken på å skrive ut denne teksten, eller skrive en oppfølger eller bok.
    Det slår meg når jeg skriver dette at ordet kynisme i seg selv oppfattes og brukes som minusord, men jeg synes allikevel at definisjonen er ganske vakker: "gresk filosofisk lære som hevder at en kan nå det høyeste gode bare ved å gjøre seg uavhengig av alle behov og frigjøre seg fra sosiale vaner og konvensjoner".

    SvarSlett
  3. Må vel det jeg også... Sørge for av verden går enda mer under.

    Vera: Det høres faktisk ganske forlokkende ut å være kynisk. Kyyynisk. Herre for sin hatt. Kvinne for sin kyse. Tror forresten det ble kylling. Som vanlig.

    SvarSlett