Ikke at jeg har spesikfikke planer.
Det er høst. Jeg sykler og sykler. Jeg sykler til og med fort. Det suser i ørene. Det er nesten storm, så fort som jeg sykler. Tidligere hadde jeg ikke likt å sykle, nå er det herlig. Å suse bortover forbi høye blokker, gjennom de første tørre løv på veien, kjenne tårer i øynene og håret i ansiktet, det er ganske herlig. Tidligere hadde jeg heller ikke likt høsten. Ikke at melankolien har inntatt meg. Eller jo, kanskje. Men det melankolske er jo så vakkert. Det suser i tolvte etasje og jeg lurer på om jeg får sove i kveld.
Det er virkelig tid for melankoli på denne tiden av året. Å kombinere det med å befinne seg så langt unna sin bedre halvdel gjør virkelig melankoliker utav en. Noen tips?
SvarSlettHøsten er ganske fin igrunn, lufta blir liksom litt friskere.. sukk.
SvarSlettJa. Nei, egentlig er jeg veldig dårlig på det. Jeg stirrer tomt ut gjennom vinduet, ser sosialpornografi på tv3 og holder rundt dyna om natten. Men. Det blir bedre med tiden! :) Det gjør faktisk det. (dette var svært lite oppmuntrende, unnskyld!)
SvarSlettDen blir helt klart klarere! Det er veldig rart. Akkurat som alt er et veldig bra fotografi, plutselig.
Du skriv ikkje så aller verst. Fortsett!
SvarSlettHøsten er deilig! men bor du virkelig i 12. etasje? :o Hva om heisen krasjer? hihi
SvarSlettDen har gjort det iblant. :( Heldigvis er det en til, men den går bare til sjette. Rumpetrening!!!
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett