tivoli

Jeg har flyttet til barndommens dal for ferien. Hamar er stedet og jeg er sjuk. Forkjølelse er ille nok. Ellers har jeg tilbrakt femten og en halv time med Alf Prøysen, min nye... arbeidsgiver? Vel. Jeg vet ikke helt åssen det er enda, men jeg tror det lover bra.

Bursdagsfesten gikk vel fint, sånn rent bortsett fra spy på pcen. Men hva kan man vel forvente av den fremadstormende generasjon av glasurspisende vesener? Det går egenlig greit. Jeg har vasket den med sprit. En hel del vin forsvant og en hel del vin ble igjen til min glede. Noen foretrakk å høre på Ramstein, M og jeg valgte underlig nok ABBA. Gud så mye rart som kan skje en sen fredagskveld.

For tiden har jeg et prosjekt gående med meg selv. Jeg forsøker å ikke uttrykke meg så bastant og selvsikkert. Om ting jeg kanskje ikke vet. Det er fryktelig hardt. Og moderate hjelpeverb og ord som kanskje, liksom, på en måte, har dessverre funnet seg godt til rette i min munn. Kanskje er det bedre å uttrykke seg bastant likevel? Vi får se. Jeg vet ikke, det er så mye jeg ikke vet. Det er jo problemet. Det vil si, etter å har hørt på Abid Q. Raja (selv om Venstre er et lite utdatert, hva skal man si... koseparti? Tja til alt, liksom. altså, så har de litt av hvert for seg, på en måte.) i går, ble alle verdens problemer løst. Det hele ligger jo i verdensbildene.

Han ville så gjerne fortelle noe
noe viktig
viktigere enn jeg kunne
forestille meg
og så satt jeg der
og småsov