På fredag så jeg Kim Haugen og det var bra, for nå har jeg sett mannen bak verdens fineste stemme, og det er ikke dårlig. På lørdag var jeg på 89-årsdagsvors. Etter sherry, vin og likør var jeg klar for resten av kvelden som bestod at mer vin og H og T. Nice. Søndag har gått med til å se ut på det fine været, ikke trene, lage mislykket middag, kjekle med A og glede seg til sesongavslutning av Himmelblå. 8-)
Før var jeg fryktelig oppdatert på musikk, det var liksom det viktigste i verden. Og du fikk ikke ha samme musikksmak som meg, for min var så jævla bra. Nå uffer jeg meg over slike folk og foretrekker nesten streitinger som i sine mest utagerende øyeblikk digger deLillos. (jeg elsker dem) Men nå ligger musikksmaken min for døden. Jeg har spotify, men aner ikke hva jeg skal søke på. Nouvelle Vague har spilt seg ut av huset, Pete Doherty har for lengst dødd av overdose, Beatles kommer aldri frem til en reunion osv. What to do. Akkurat nå søkte jeg på M. Ward og verden ble litt bedre.
Fint sagt! Jeg har det likt, jeg stirrer på spotifyvinduet og vet ikke hva jeg skal søke på. Og da jeg skulle søke på Beatles fordi de alltid er en god plan B, fant jeg ut at de ikke engang finnes på spotify.
SvarSlettTakk. :) Det var nesten bedre å bruke iTunes, da visste man jo hva man likte. Ikke sant, hvorfor er de ikke der?
SvarSlett