Jeg har funnet perfekt musikk. Altså perfekt musikk å høre på når man egentlig ikke skal høre på, altså gjøre noe annet. Som for eksempel skrive oppgave. Jeg har jo gått lei av filmmusikken til Amélie for evigheter siden, så jeg har hatt et problem. Alle har sikkert oppdaget dem for århundrer siden, men nå har også jeg lagt meg på svenskehylla og smiler Carlingssøtt. Men ja. Jeg snakker om DETEKTIVBYRÅN. Jeg er henrykt!

Det er en prøvelse å bo i tolvte etasje. Vi alle drømmer vel om å fly?

Ikke at jeg har spesikfikke planer.

Det er høst. Jeg sykler og sykler. Jeg sykler til og med fort. Det suser i ørene. Det er nesten storm, så fort som jeg sykler. Tidligere hadde jeg ikke likt å sykle, nå er det herlig. Å suse bortover forbi høye blokker, gjennom de første tørre løv på veien, kjenne tårer i øynene og håret i ansiktet, det er ganske herlig. Tidligere hadde jeg heller ikke likt høsten. Ikke at melankolien har inntatt meg. Eller jo, kanskje. Men det melankolske er jo så vakkert. Det suser i tolvte etasje og jeg lurer på om jeg får sove i kveld.

Du er en katt, sier han og kiler meg under haka. Jeg tror jeg rødmer litt og lar håret falle foran ansiktet. Du og jeg og vi to, sier jeg og gir ham en klem.

Jeg sykler hjem fra Blindern og det regner. Så jeg sykler så fort jeg greier og blir to ganger så bløt; utenfra og innenfra. Etterpå står jeg i heisen og ser meg i speilet. Nå er jeg en våt katt.

Våt katt lukter godt i motsetning til våt hund. Våt katt lukter skog og friskt, og så legger regnet seg utenpå pelsen, så katten egentlig ikke er våt. Sånn fungerte ulljakka mi også. Regnet tuller hele Oslo inn i tyll.

Jada, verden holder på å gå under siden det er krig og miljøkrise. Jeg er likevel fornøyd i min lille verden, og det er egentlig det som er viktig for meg. Sånn er det. Først seg selv og så seg selv og... vel. Jeg har stemt. Og det var ikke FrP for å si det sånn.

- gresshoppelyder om kvelden

- en ny bra venninne på Blindern

- en varmluftsballong rett over taket

- ettårsdag! (<3)

- nordisk litteratur 1800-2000

- lavkarbo

summertime

Alle maser så fælt om sommer og idyll at jeg tenkte det var på sin plass med en dose fra det varme Østland som jeg holder sånn av.

Vel, som tidligere sagt: André og Alf Prøysen. Gromguttene på A. Det har det handlet om, sånn generelt sett. Men jeg har også gjort ting. Jeg har kjørt bil til Bodø sammen med en marnadøl, en namsskoging, en gausdøl og en bodøværing. Fargerikt fellesskap av dialekter, som min far kalte det. Det var vellykket. Det var Jehovas Vitner, avdeling lesbisk dagsenter på tur, skal vi tro en litt innpåsliten trønder på Søstrene Karlsen i Trondheim. I Bodø så vi Saltstraumen og Kjærringøy hvor Hamsun har... gjort et eller annet. Hva, fant vi aldri ut av. Ellers var det bil bil bil, latter latter latter.

Og så har jeg sett Peer Gynt ved Gålåvatnet, som var helt fantastisk. Ingen er kulere enn Peer Gynt. Han er seg selv, om ikke nok!? Vel.

En helg innvaderte fem gutter huset mitt. Det var hyggelig. De lagde mat og kornsirkler og gav meg vin. Alt på sin plass altså.

Jeg har også spilt croquet med tante e og onkel l, kost en hel masse med Mia, spist meg fet, badet, lest fine bøker, møtt noen fordums venner og alt det vanlige. Minus grilling, grillmat smaker svidd og er kaldt.

I morgen drar jeg atter til Oslo. Med nye gardiner og en vill lyst til å lese nordiske klassikere fra de siste to århundrene.