Ting som skjer om dagen: Jeg har akkurat vært på studietur til Värmland! Det er noe med disse svenskene. Jeg har fått tilbake en oppgave der det stod at jeg hadde "kommet fram til nogra nye säker". Skriver på en oppgave om det sekundære universet i Bröderna Lejonhjärta. Sola skinner og jeg har lyst til å sitte ute, men så sitter jeg godt her inne hos Sophus Bugge også. Jeg ler meg nesten ihjel sammen med Mary-Ann. Hver dag tar jeg på meg hjelmen min og sykler et sted. Føler meg kul som ikke har månedskort! Jeg trener fire ganger i uka fordi det er hobbyen min og for at jeg blir fin. Jeg lurer på om jeg skal flytte på meg ettersom jeg er lei av å ha helgekjæreste i en annen by, jeg er jo tross alt et hverdagsmenneske. Får nyhetsbrev fra finn.no. I går ble Martine og jeg overfalt av en fyr som ville be for oss. Vi sa vi var humanetikere, men jeg ønsket meg likevel om sinnsro for alle i hele verden. Jeg spiser grønnsaker! Jeg er lei av å lage middag til én person - meg selv. Det resulterer nemlig i at jeg må ha kyllingkjøttboller hver dag. JO, jeg får besøk av Ragni til helgen. På fredag skal vi spise Panchetta og drikke vin og på lørdag skal vi med de andre jentene på Dattera. nice! Jeg jobber fortsatt på Prøysenhuset og det er jo fint. og innbringende. Etterpå skal søstra og jeg ut og kjøpe oss noe nytt. nye fine vårklær. mmm. Snart har jeg 90 studiepoeng i nordisk med vekt på litteratur. Til høsten har jeg tenkt å ta ei emnegruppe som heter kulturminnevern. men da må jeg kanskje kjøre tog hele tida. Men det er spennende da.

kom sommer, kom!

Melankolien sniker seg fra de innerste hjørner idet jeg logger meg inn på blogger. Det er nok en indre og ukjent lengsel som rir meg når jeg logger meg inn.

Oslo er kald som alltid. Dere har rett jævler, som studerer i Trondheim, Oslo er en kald by. Værmessig. Besøk og vin er stas. I morgen er det 50-årskalas. (rim)

Joda. Jeg lurer fremdeles på hvor jeg ender opp her i verden. Hadde vært greit med et hint. Særlig når ting ikke ser ut slik som en hadde trodd. Men alt er jo utforutsigbart, om ingen hadde skjønt det fra før, så er det faktisk ingenting som heter skjebne. Alle disse småting i hverdagen er ikke deler av noe større, noe viktig. De er bare... tilfeldigheter. Det har jeg ikke gjort siden du så Sesam Stasjon, sa han. Og jeg lo. Det stemte nok. En tilfeldighet fikk meg til å innse at jeg er tjue år og har temmelig mye ugjort.

Det har snødd på Nordvestlandet, men snart er nok snøen redusert (?) til vann. Hva har størst volum av snø og vann? Når snøen tines føles det som det er vann over alt, det flommer over.
Etterpå skal jeg se verdens beste Ragni, det blir bra. Det blir mer en bra! Hun er verdens beste, selv om vi ikke snakker sammen like ofte som før. Men sånn er det, man er seg selv nok akkurat der man er i verden, og det gjelder de fleste.
På søndag gikk jeg på ski, over en mil. Ikke at det er så langt, særlig ikke med tanke på at fem kilometer var nedoverbakke. Men det var fint å komme til Stenfjellhytta og kjøpe solbærtoddy og wienerbrød. Det er egentlig det fineste med turen. Jeg kunne gått på ski hver dag.
Hittil i ferien har jeg lest to bøker og det river og sliter i meg. Jeg vet ikke om det er på grunn av bøkene, eller om det er på grunn av noe annet. Jeg tror det siste. "La meg synge deg stille sanger" med referanser til Karin Boye som jeg hadde på pensum i høst, var en tåredryppende lese hele natta-bok. Om den store kjærligheten og den trygge kjærligheten. Om ikke-kjærlighet og vennskap. Hva er viktigst? Det var kanskje ikke spørsmålet. Den andre er "Yatzy" og den er fin og trist og fester seg til hjertet med et sugerør.
Snart skal jeg lese videre i "Edward Nansen". Så skal jeg lese "Gösta Berlings saga" som jeg har lest før og "Juloriatoriet", fordi jeg har dem på pensum. Det er egentlig ganskje kjipt å studere litteratur og bli nødt til å lese ting.

Jeg drar skuldrene opp til ørene og leser litteraturhistorie til skuldrene faller ned av seg selv. Av krampe.
Så sier jeg at jeg må puste med magen og la tyngdekraften holde skuldrene nede hele tiden.
Men det er så mye man må tenke på. Det er mørkt ute og inne.