sol.

På det bildet ser du svensk ut, sier A. Å se svensk ut. Er det på linje med å si at du ser tykk, lat eller glad ut? Han sier så mye rart, jeg må nesten holde meg for ørene, men det holder å sette seg ved vinduet og konsentrere seg om rundkjøringa i rushtiden.

Vi hadde en liten valentinesfeiring, jeg gjemmer meg bak at han er halvt amerikansk og at det derfor er greit. Egentlig var det veldig stas. Vi spiste boller med krem hos Baker Hansen og gikk tur i påskeværet på St. Hanshaugen. Det er lokalt påskevær i Oslo.

Vinterferie. Nam. Den kom som lyn fra klar himmel. Jeg skal pusse opp, lese norrønt, gå på ski og dra en tur til Tromsø. Etterpå skal jeg være superflink student og spise middag hos min fine søster hver onsdag.

og dagene går stadig fremover.

Det er liksom en ubeskrivelig lengsel ute og går. Lengsel mot å dytte kåpa og støvlettene lengst inn i skapet. Lengsel mot å gå med bare legger som rammes av gåsehud når en vind stryker forbi. Jeg vil kvitte meg med mine forknytte lepper og røde nese! Ikke at været er så utrolig viktig i seg selv, det er bare alt det fører med seg. Det er bare kvalmt og hodepine. Blek hud. Spørsmålet er derfor: er det bedre i Danmark? Hvis så, - flytter jeg dit. Vi hører aldri et stygt ord om Danmark, og de er visst kåret til verdens lykkeligste folk. Er det bare fryd og gammen? Har Danmark et FrP, har Danmark nynazister og soldater i teite kriger? Har Danmark KULDE? Har Danmark gratis lege? Kanskje jeg burde ta en danskebåttur; er bare det at man må være 20. Jeg har sjekka, og da må A være min foresatt. Hvor aktuelt er det liksom... Men tre måneder går fort, og da er det ikke bare tenåra som er over, semesteret er også slutt. Det er sommerferie og jeg må ha en jobb å gå til. Helst vil jeg jobbe på et bibliotek, men det stusselige i Brumunddalen har allerede meddelt at de ikke har bruk for meg. Da blirrevel KIWI på meg også! Hurra for grønne Crocks.

Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,7 år og jeg har 62 år igjen å leve. Altså rundt tre ganger det jeg allerede har levd. Jeg skal rekke å få en utdannelse, drikke meg full på litervis av vin igjen, sløse bort tiden min på tv, trikk, T-bane og kjedelige samtaler, gifte meg, få et par små, jobbe, få rynker, oppleve mellom 15 og 17 amerikanske presidenter til, komme i overgangsalderen, lese rundt tusen bøker til - som tilsvarer 300 000 sider, miste mamma og pappa, være på parmiddager, brekke bein av benskjørhet, få skader av mobiltelefon og mikrobølgeovn og leve happily ever after. Og hva godt kommer ut av det? At min energi aldri blir borte, men forhåpentligvis finner noe nytt og mer fornuftig å ta seg til. Akk og ve. Ikke at jeg er deprimert heller. Jeg er bare sulten. Karbonadedeig eller kylling?

by night

Det var koselig hos H. Veldig hyggelig faktisk. Men på vei hjem kom en bil etter meg, rådsnar som jeg var gjemte jeg meg bak en annen bil til faren var over. Hjertet banket hardt og jeg ble lettet av synet av et avisbud. A sover og jeg er overvåken. Ute blåser vinden, det er kaldt på mitt kinn, eg slepp han ikkje inn. All snøen er borte og tilbake ligger et tåregassbelagt Oslo. For hva hjelper det å lage en minikrig i Norge? Jeg holder meg unna sentrum, tilbakelent i de rolige strøk hvor kun trillende småbarnsmødre sperrer gatene.