text vs. romance

Det er sånn når man drømmer noe fint, at man bruker hele dagen etterpå til å drømme seg tilbake dit. Sånn sett drømmer man dobbelt. Vi var på kino i ett sett, i allskens rare saler; det var enorme auditorier, små klasserom, omvendte amfier (noe som betød at vi var nødt til å snu oss og få vondt i nakken for å se filmen), det var Operaen i Bjørvika og den fattige kinoen i Konsul Knudtzons gate 4. Vi hadde med oss niste og kaffe på termos og så på middelmådige animasjonsfilmer, laget av middelmådige filmmakere og syntes det sto til. Etter hvert ble vi nok leie likevel, for plutselig befant vi oss i et rom som var kledd i grønn og rosa kløvertapet. Som vi etter litt vin skulle dekorere med hvit maling. Vi malte store og små hjerter og danset til vi sovnet. Så våknet vi igjen, og malte enda et hjerte. Et skjevt og usymmetrisk hjerte. Egentlig et nokså stygt lite hjerte. Vi fikk det liksom ikke helt til. Så gikk jeg ut av døra.