checklist

Og jeg fikk det jeg ønska meg. Moleskine (takk tante og onkel), billetter til Bob Dylan (takk mamma), hårføner (takk Ronja), skjerf i alle farger og fasonger (takk Ragni), klær generelt (takk André, Ragni, Ronja, mamma), ikke pensumlitteratur (takk pappa), gode karakterer på eksamen (takk Eirin), treningsabonnement... vel, treningsklær (takk mamma, pappa, tante og onkel)
og så fikk jeg Fendi-parfymen, noe pynt og fine ting pluss verktøy, såklart. Jee, alt hva jeg ønsket meg. Ja, jeg liker ting og penger og sånt, men når det er sagt har jegogså fått masse kvalitetstid med mor og far og Guri og snart André og tante og onkel og Tante Tulla og så videre.

Ellers går vi på ski og snakker om Guris leilighet. Onkel Lars og jeg ler bak ryggene deres og lar dem høre det. Vi har spist nok vond julemat og venter på bedre kryddertider.

Når jeg blir stor skal jeg gifte meg med en:
sersjant, pilot eller sir.
Har ikke helt bestemt meg enda. Aller helst Sgt. Pepper, men det kan vise seg å bli vanskelig, tror jeg.
Uansett. Snart ferdig med exfac, leverer om en time. Er egentlig ferdig. Over jul skal jeg studere Norsk grammatikk, Norrøn grammatikk og eldre språkhistorie og Faglig formidlingsskriving. Så kan jeg bli lærer. Kanskje i utlandet? Det hadde vært noe. Norsklærer i Transylvania. Noe sånt. Blir ikke ofte lærerbarn lærere selv?

Ønskeliste Eirin, 19 år, 2008
- moleskine for 2009
- billetter til Bob Dylan-konserten 25. mars
- hårføner
- skjerf i alle farger og fasonger
- klær generelt. Hele lånet går jo til mat. :-| ikke visste jeg at jeg spiser så mye
- iPhone og ny MacBook, som resten av verdne
- pensumlitteratur
- ikke pensumlitteratur
- tog- og flyreiser til mamma&pappa og venner
- å dra hjem til nyttår
- gode karakterer på diverse eksamener
- kinobilletter
- treningssenterabonnement, mmm
- alk
- litt Ragni og andre venner
- litt André

Jeg er syk, hodet mitt er potte tett. Jeg burde lese exphil, men hodet mitt lar verken ting komme inn eller ut.
Det er ennå over hundre mandariner igjen til jul, men jeg har fått pakkekalender av mamma. På Oslo Plaza (fancy, fancy, Nord-Europas høyeste hotell tom!) står det et digert juletre og lyser og blinker, det gjør at Oslo Plaza er over sine til vanlig 117 meter.

Han satt der så stille, man skulle tro han var død. Hodet så vidt på skakke, hendene ned langs siden, blikket festet på et ubestemt punkt. Men det var bare den lille fuglen som satt på kneet hans som forårsaket den stivfrosne siluetten. Vi pustet lettet ut.

Nå har jeg hatt min første eksamen på Universitetet i Oslo.
Det gikk greit det, faktisk.

Hadde jeg bare fått sove...

...hadde jeg ikke tenkt et år tilbake i tid, fundert på alt som kunne vært bedre eller verre. Jeg hopper over å tenke på hva som skjer nå og tenker frem i tid. Hva vil skje om halvannet år? Det er nesten så jeg ikke tør tenke på denslags, men det skjer likevel. Det er nemlig sannsynlig at et slikt spørsmål som jeg har i tankene vil dukke opp da. Men man vet vel aldri? Nei, man gjør ikke det. Ikke ble jeg særlig lystig av å lese Kjell Askildsens noveller heller. Hvorfor finnes tekster som gir deg en så elendig følelse? Jeg angrer på at jeg ikke begynte å lese Kjærlighetens historie når jeg først skulle lese noe utenom pensum. Da hadde jeg kanskje sovet nå. Sånn kan det gå, sier de og nikker medsigende. Tja, tenker jeg. Hva kan gå og hvor er sånn? Jaja, og nei, sier vi. Jeg lengter etter varme. Kan ikke noen kjøpe en reise til meg? Til India? Så kan jeg være den lille prinsessen for en tid. Fy så trist den filmen er.
Burde jeg prøve å sove nå?

You can wear your fur like the river on fire

Det er bedre å bo i Oslo fordi:

folk holder døra for deg
folk stanser bussen og trikken hvis de ser at du kommer løpende for å rekke den
folk holder automatisk til venstre slik at trange passasjer blir fremkommelige
folk venter på deg i heisen, så du slipper å vente på at heisen skal gå opp og så hente deg igjen
folk på lesesalen smiler til deg når de har sett deg der et par ganger
folk hilser bestandig, selv om man bare har snakket sammen én gang
folk er interessert i deg, fordi du virker bra
folk smiler til deg på gata

Vi kan vel klare det, sa han
og hun kunne se at han stirret i taket
selv om det var bekmørkt.

Side om side i den smale senga.

Han siktet, satset og snakket
om å være tålmodig
å være alene
å være sammen
å leve.

Hun mmm-et og sovnet.
Kanskje han fortsatt stirrer i taket.

Jeg har ikke lys på badet mitt om dagen. Grunnet brannfare og treg vaktmester.
Derfor har jeg og tre stearinlys romantisk tid sammen både morgen og kveld.
Sminkingen foregår imidlertid under herr Condradis øyne.

Jeg drømte at jeg døde igjen. Det er sånn, ohhh, endelig får jeg slappe av. Men så bryter panikken løs og jeg blir desperat når jeg oppdager at jeg ikke kan kommunisere med noen. Vil sjelen leve videre?

Det er få uker og mange eksamener til jul.

Ting er litt ute av stand. Det er både bra og ikke bra. Men det gjør ingenting. for meg.

Livet er bra og jeg er på Hamar annenhver helg. I Oslo trener jeg hver dag, spiser eggerøre og sover ni timer hver natt. Jeg luncher med Hilde og vi prater bort all tiden vi skulle brukt på lesing. Vi hvisker og tisker og planlegger kvelder med vin. Så tar vi oss sammen og hygger oss på Universitetsbiblioteket med Heksen og Humanisten. Men hjemme får jeg fårikål. Jeg har også spist tusen plommer og vært på sykkeltur. Det er nydelig på Hamar om høsten. Jeg ser Beat for Beat med mamma og venter på pappa og Pissi. Jeg spør A om jeg får slå ham i Casino, da bryter han ut i latter og nekter. Vi spiller likevel. Jeg lar ham få tre poeng og lar de resterende sju gå til meg selv. Han vrir seg i sofaen, slenger fra seg kortene og furter litt. Så jeg kiler ham litt og vi ler igjen.

Det er så fint å høre på at dere ler hele tiden, sier mamma.

Humaniora

Denne uken skal jeg skrive en disposisjon i ex.fac. Det er bare noe bittelite, men faktisk litt skummelt.
Guri og jeg skal på Fedon-diett. Fra i dag og tilogmed helgen. Alle slags karbohydrater ser vi langt etter, men et glass vin om kvelden er godtatt. Dessuten skal rumpene våre bli fine, vi skal trene.
I morgen skal jeg lese.
Det skal jeg på tirsdag og onsdag også.
På torsdag skal jeg til studieveileder. Jeg har en halvtime med damen til å finne ut hva jeg skal gjøre med meg selv. Ohh. Hvorfor har jeg valgt så feil? Nordisk eller it etter jul?

jeg fant noe for to og en halv uke siden

Selv om jeg hadde forbydd meg selv å gjøre noe slikt,
særlig uten at det var penger (til å bli skjemt bort for) inne i bildet,
greide jeg ikke å la være da jeg kom over noe som utfordret mine tanker og tok dem steget videre.
Vi hoppet over kostbarheten
og spanderte heller middag på hverandre annenhver gang.
Jeg vil påstå det er å foretrekke.

(For anledningen tok jeg på ham et av mine skjerf for å lure eventuelle søte jenter på sjekkern til å tro at han spiller på det andre laget.)

Jeg vet ikke hva jeg vil, men jeg kan, helt uten å skjelve i stemmen, si at det der ble helt feil. Derfor sov jeg hele dagen, brukte masse penger på dior og chanel, men greide ikke å lese ferdig et forord engang. Det er bra nettene, om ikke annet, står til min disposisjon.

Æsj. Dobbeltæsj. Hvorfor fullførte jeg aldri kjemi og fysikk? Jeg angrerangrerangrer. Jeg vil jo bli lege. Derfor. Om ett, to eller tre år; skal jeg gå på Bjørknes og gjøre det som trengs.

Men i morgen begynner jeg på kvasistudiet mitt, og det blir vel bra det også. Enn så lenge.

Det skifter hver dag. Noe som egentlig er litt synd, siden jeg nå skal investere omtrent all min tid og alle mine krefter i denne nye studiehverdagen. Men å drømme om leger uten grenser, må uansett være litt bra.

åkei, siden dere linker til meg, blir jeg nødt til å vise at jeg ikke bare driver med kvasipoesi, som Live sikkert kaller det i sitt vesle hode. Hoho.

Alt som skjer:

Kultur og idéstudier - jeg skal bli arkivar og få meg jobb i riksarkivet

Hybel i 12. etasje - der blir det fest

Rik kjæreste som kan spandere på meg det som trengs (snart, snart!)

Ellers er det mye kjære mor og dilldall. Trist er det også at Martine er i Bergen og Ragni i Tromsø. Men sånt er livet.

Alt er så mye mer realistisk.

Det er slutt på fantasiene

drømmene

tankene

og lengslene.

Men det er fint,

for det er her og nå. Nå.

Jeg lever i det minste.

Hurra for kreps, venner og cider.

Dette er katten min.

Av og til gjør jeg også sånn.

Men bare når jeg tror ingen ser meg.

Jeg går tur,

venter på prinsen fra eventyret,

plukker hvitveis (og ridderspore)

og nynner om sommer.

Tenker på penger

kyss

søvn

mat.

Jeg elsker eggerøre.

Mens vi ventet på Godot,

tok vi knuter,

lå i gresset

og malte neglene røde.

Håper han kommer denne gangen.

Som man reder så ligger man,

sa han og proklamerte

hvor mye han savnet sex.

Det har du rett i,

sa jeg.

Jeg savner også noe.

Selvsagt unnlot jeg å si at noe

ikke var ham.

Jeg er ikke Nina som smaker eple

eller Cecilie som dekker ansiktet ditt med flortynt hår

og synger Leonard Cohen til spinkle akkorder

du er så full 

av jævelskap 

og løgner

at jeg hører på Thom Hell

som om helvete var løs

musikken er rolig

og så går jeg meg en tur

Jaja, sa han og

hun bare så ut av vinduet og ønsket å beklage det hele

men det lot seg ikke gjøre

ikke når arbeidernes leksikon lå oppslått på bordet

ikke når det ut fra radioen klang Yann Tiersens toner

ikke når noe som helst annet heller

han på sin side strøk fingeren langs bordkanten

og tenkte ikke mer på den saken

den trykkende tomheten

eller motorsaga som herjet vilt i naboens tre

han tenkte på den nye skiva til Klaxons

hun lente seg tilbake

til verdensvantheten

og morske øyenbryn

var med ett sikker i sin sak

betroelser

Da jeg drakk det fjerde glasset med vin, skjønte jeg at jeg kom til å si det.