Så skriver jeg dette for å forplikte meg. Stod opp med stor hjelp fra M og kaffe, og greide å være på lesesalen før ni (jeg kom til og med før lesesalkjærringa. Lesesalkjærringa er hun jeg sitter ved siden av. Hun er minst seksti år og har fått (tatt?) to pulter som hun breier seg på, utover. En med pc og en hun leser og gud ved hva hun gjør ved. Hun har slippers her også. Fra åttitallet. Og alt hun har med seg, fra bøker, penner og ark til mat, er pakket inn i slike tynne plastposer som man har frukt&grønt i i butikken. Krislekrasle. Koker vann og lager pulverkaffe på tv-kanne. Ja, det gjør hun faktisk. I dag har hun tatt ibruk en tredje pult, den brukes til søppel og rot. Jeg er irritert). Prøver å skrive. Nå skriver jeg. Det går sakte. Eller. Det går rykkevis. Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt. Brand. Men det er jo Peer. Peer, Peer, min Peer. Skriver. Stopper. Surfer. Skriver. Stopper.

Høsten hittil har vært M, teater, Ibsen, Cinemateket, søster og dette uendelige mørket. Klumpen som hopper opp, slår og slår meg fort og hardt i mellomgulvet. Men som er i ferd med å forsvinne, som glir bort. Med litt hjelp. From my friends. Jeg husker ikke så mye. Alt går så fort uansett.

I dag er det sol. Sol og vind lager spill på pultene i Henrik Wergelands hus. Planen er å skrive en side til. Lese Paul de Man (postpostpost-etellerannet changed my life!) og skumme litt Culler. Jogge. Løpe det av. Vaske hus. Fra spøk til revolver, det er en 17kvm-hybel. Et kott. En lugar! EN LUGAR. Er så lei av det. Og se Breaking Bad. s1e1. Drikke Madeira kanskje. Selv om jeg får vondt i hodet og blir trøtt. Fra kortstokk-glassene etter bestemor. Jeg drømte om det i natt. Om glassene, Madeiraen, Martin.

Juni2012, pre-sommer. Ibsens modernisme og lavthengende lampe, store skjegg og løvemanke. Siste par dager hos Prøysen. Besøk av de høye herrer. Stadig trykk i tinningene. Men har fått fatt på en fin kvast med villblomster og har et lyst rom med utsikt. Kald vind og noe sol. Sovner på kassen på verandaen, blir survete og har røde striper på kinnet, likevel fint. Minus for uteblivelsen til lille gamle pus. Pluss for muligheten for biltur i juli. Trenger en hårklipp, men tenker på det fraværende eller kanskje tilstedeværende beløpet på kredittkortet. Samtidig, neste måned kommer pengene. En bakke med en manglende sykkelheis er også ganske langt unna.

en uke

Først var jeg på Blindern og var til bry for Guri i 12. etasje på Niels Treschows hus mens hun var, er, i innspurten på avhandlingen sin.

Så gikk jeg alene gjennom Sofienbergparken med visshet og usikkerhet om noen ventet meg på andre siden.

På Carl Berner var det som alltid fryd og obskure himmelfenomener.

Så kjørte vi nordover. Og møtte skyene. Som beveger stjernene.

Og snøen da. Snøen i Møst var uendelig.

Martine og jeg var to gladjenter på fest, pynta oss med glitter på genseren.

Alle ville vise sitt glade åsyn til Ragni.

På biltur med pappa og bestemor, innerst på Ormsetstranda hadde naturen vunnet. Revansje.

Men den var beseiret for et par tiår siden.

fine ting hittil i 2012

Ifølge horoskopet for 2012, er dette året mitt år. Dette er noe av det som har vært bra hittil: Guri generelt, en fin helg med Ragni, fine oslo-venner, masse trening med de nevnte, yoga på torsdager, naboen som, iført slåbråkk, henter avisa sammen med katten sin, når fire busser møtes i en rundkjøring i rushen og bussjåførene venter og hjelper hverandre gjennom med et smil, de halvveis vellykka lappene mamma lagde til dessert når jeg var hjemme, å være i Møst og det regner og det er storm og vi går på Brendtberget med hodelykt om kvelden, å ha Mia (katten) sovende i håret mitt om natta, Vinnis blikk når han ser bort og liksom blåser her, å dra på Henie Onstad og spise og se, å bo på Carl Berner med vaskemaskin og oppvaskmaskin (!), å spise konfekt som Guri hadde med hjem fra Paris, å få nye fine madshusski, å gå på skitur sammen med den lille hunden Bono, å ha fått iPhone og kan høre på masse musikk hele tida, at sola akkurat nå går ned over et vakkert og vinterkaldt Oslo.

Jeg tenker at det burde gått an å trekke en tanke ut av hodet slik man trekker enden på et nøste ut fra midten, og klippe den av. Jeg så naturligvis eternal sunshine of a spotless mind i går. Så da skjønner jeg jo egentlig at det ikke går an. Ikke bare fysisk, men også fordi vi assosierer og konnoterer og relaterer og alt henger sammen. Dessuten har jeg lest Deleuze og Guattari dette semesteret, og hvis verden er et rhizom, og vi alle inngår i ulike oppstillinger og sammenstillinger og bevegelser og steder og gud vet hva, så er det jo en enda mer umulig tanke. Vi er alle bliven-noe annet. Så da får tankene bare bli der de er. Hadde forresten vært et bedre konsept om man kunne plante en tanke fysisk i hodet.
#snart eksamen