text vs. romance

2011-12-10T16:48:00.001+01:00

Jeg tenker at det burde gått an å trekke en tanke ut av hodet slik man trekker enden på et nøste ut fra midten, og klippe den av. Jeg så naturligvis eternal sunshine of a spotless mind i går. Så da skjønner jeg jo egentlig at det ikke går an. Ikke bare fysisk, men også fordi vi assosierer og konnoterer og relaterer og alt henger sammen. Dessuten har jeg lest Deleuze og Guattari dette semesteret, og hvis verden er et rhizom, og vi alle inngår i ulike oppstillinger og sammenstillinger og bevegelser og steder og gud vet hva, så er det jo en enda mer umulig tanke. Vi er alle bliven-noe annet. Så da får tankene bare bli der de er. Hadde forresten vært et bedre konsept om man kunne plante en tanke fysisk i hodet.
#snart eksamen

passe sakte lavt

2011-10-07T12:47:00.003+02:00

I går var jeg på Nationaltheateret og så Chet spiller ikke her, og det syns jeg du også skal gjøre om du liker å jakte på lykke; jakte på den ene tonen; at Daniel selvsagt valgte å spille saksofon når Chet spilte trompet; drum bar; at svaret er på et 'enten eller' aldri er 'samme det', for det er jo nettopp det det ikke er; at det kanskje er flaks; saabye-christensenske formuleringer; chet baker; thorbjørn harrs stemme; cool; my funny valentine; at lykken er 6 minutter av et 35 år gammelt liv.

Chet Baker døde 13. mai 1988 da han falt ut av et hotellvindu, i en blanding av heroin- og kokainrus. Lenge før det så han sånn ut og var cool. Han spilte trompet og sang seg lavmelt inn på de kuleste stedene, inn i alles øreganger. Og sitter der egentlig fremdeles.

2011-09-20T21:35:00.010+02:00

Snakker om magi,

cinemagraphs.com

2011-09-08T17:07:00.004+02:00

Mellom 8. desember 2009 og 22. april 2010, som var henholdsvis en tirsdag og en fredag, resulterte 282 søk på "usymmetrisk hjerte" i treff på denne siden. Jeg lurer på hva de egentlig var ute etter.

2011-09-05T21:41:00.004+02:00

Oslo om høsten har noe over seg. Et drypp av magi. Og ekstra magisk er det når man har sett Oslo, 31. august på kino og etterpå ser hovedpersonen i Reprise på bussen. Selv om jeg kjenner mørket lure bak neste hjørne og lukter kald vind, er det ganske okei med høst. Mange planer er lagt, men halvparten av den koker nok bort i kålen. Som det heter. Får i kål. Ikke ulveklær. Sommeren var veldig fin. Jeg kom meg aldri til kysten på Nordvestlandet. Men det ble bading i saltvann på Hvaler. Fint det også. Ellers var det jobb, jobb, male stua, spise og løpe, løpe. Og plukking av epler. Men tilbake til store O. På fredag feiret vi nemlig at UiO har nådd den anseelige alderen 200 år. Universitetet hadde tatt på seg spanderbuksa og det fløt av cava og rødvin. Ikke å forakte. Jens Pikenes, en stuntmann og Big Bang med besøk av blant annet Lars Lillo Stenberg var også... ganske okei. Men noe av det også litt kleint. Plutselig, når vi stod utenfor sv og hørte Jens Pikenes vrøvle og en stuntmann gni seg inn i babyolje, var det visst ikke så viktig å være så intellektuelle lenger. Eller ble det litt pinlig? Det druknet uansett i cava. Ellers leser jeg om vårt forhold til ting. Tingenes verden. Hvordan vi leser betydning inn i ting. Følelser og relasjoner, som om det var mennesker. Og så leser jeg Bakhtin og Said. Jeg har aldri vært, og blir nok aldri noen god litteratur-student. Det er stor forskjell på å være glad i å lese bøker og å studere litteratur og forstå hundre år gamle teorier, det sa aldri norsklæreren noe om.

PS. Tomatene fra bildet under ble faktisk kjempegode.

2011-07-20T14:54:00.004+02:00

Kall meg gjerne ignorant, lite verdensvant og umoden. Jeg har vært på en to ukers reise i Kina og hatt det fantastisk. Jeg, som etter å ha vært to år på festival sverget på å aldri mer bo kummerlig på tur, aldri mer dusje i fellesdusj eller gå på do som bokstavelig talt bader i dritt, har bodd på hostel, gått på squattingdo, dusjet i dusjer som var tette av andres hår, sovet i mugglukt og spist uhygenisk mat fra stusselige utekjøkken, og det har ikke brydd meg det minste! Jeg som trodde jeg var miss Prippen, jeg hadde aldri trodd dette ville skje. Å bo på hostel er helt kurant, bortsett fra grusom "continental breakfast" og "fresh" juice. Drikke øl til fem kroner flaska, snakke gebrokkent engelsk med randoms, høre på høy musikk og dele rom med fremmede. Alt det er faktisk mer enn levelig. Og plutselig slår det meg at jeg ikke trenger å forhaste meg. At livet består av en nesten uendelig masse tid. At jeg har så mye av den at jeg kan sløse. At jeg ikke behøver å stresse med verken utdanning, barnehageplass, jobb, og så videre enda. Livet mitt har ikke noe endelig mål. Hva har jeg trodd var målet? Fast jobb og selveid leilighet? Ja. Men hva så da, når jeg har det? Da skal jeg ha samme jobben resten av livet, til jeg blir pensjonist? Javel. Men jeg trenger ikke å få denne faste jobben enda. Ikke at jeg er misfornøyd med det livet jeg har, men jeg vil ha mer! Mer liv. Plutselig gikk det opp for meg at verken lykken eller målet er å bli ferdig med studiene og få dette ordnede livet. Målet er å ha det fint hver dag. Det er sikkert det som menes med at veien blir til mens man går osv. Jeg må altså tenke på lykken her og nå, og når noe av lykken befant seg skvist mellom to uker i Kina, da er det sikkert enda mer av den et eller annet sted der ute.

juni

2011-06-24T23:51:00.003+02:00

Jobber hver dag. 10 til 17. så drar jeg hjem og soler meg i kald vind med pus på fanget. når jeg legger meg, snakker jeg med A på skype til etter jeg har sovna og det egentlig bare er han som snakker. og så våkner jeg åtte timer etterpå og spiser frokost under lerketreet. men om en uke, da drar jeg til kina!

tilværelsen etter eksamen, sommer 2011

2011-06-15T13:50:00.009+02:00

2011-03-13T21:47:00.002+01:00

Ting er okei akkurat nu! Det har vært litt så som så siden oktober. Men guess thats called life. En periode, sier G. Akkurat sånn var jeg også i begynnelsen av 20åra. Midt mellom alt. Uten å vite hva man faktisk er mellom. For hva vil jeg? Bortsett fra å drikke vin, røyke sigaretter, ha fine klær og høye hæler? hehe. Joda. Jeg vil ta en mastergrad. Etter å ha snakket med T på fest på fredag vil jeg på utveksling. Men det har jeg villet hundre ganger før. Nok en gang en drakamp mellom alt. Mellom, mellom, mellom, mellom. Havner jeg noen gang på en kant? Forhåpentligvis. Jeg har lugg igjen da, og det føles i det minste helt riktig, selv om jeg ser ut som en Joni Mitchell ripoff. Men, så jeg er vel på vei et sted. Finner meg sjæl. Og så har jeg gjenoppdaget Rythms del mundo, det er småharry og herlig. Gjør dagen hakket bedre. (:

2011-02-27T21:18:00.009+01:00

Dette semesteret tar jeg et emne som heter Kulturminnevernets historie. Og det er faktisk alt annet en tørt! Så fant jeg tilfeldigvis ut av byantikvaren mener bygningen jeg bor i er bevaringsverdig. Og da måtte jeg undersøke litt mer. Bjølsen Studentby er nemlig bygd på gårdsplassen til det som var Oslo Sporveiers bussgarasje/verksted. Av de opprinnelige bygningene på tomten står det igjen en gammel bensinstasjon, busshall og bygget som jeg bor i, et verksted. Det ble bygget i 1927-8 og så da slik ut:

Jeg bor på den andre siden av dette bygget, slik at jeg ser ut mot tre bygårder som ble bygget i 1916. De er bygget i et kvadrat med et stort gårsrom inni der det blant annet vokser høye trær:

Men uansett. Inne i verkstedet på Bjølsen så det slik ut i 1930:

I dag er bygget likt utenfra som det var i 1930. Fremdeles er det hvit murstein utvendig og vinduene med de røde sprossene er de samme, du kan se det her.

Men innenfra er saken en ganske annen:

Så vet du det. (:

(nesten alle bildene er hentet fra det fine nettstedet oslobilder.no)

2011-01-09T12:28:00.004+01:00

Måket et tonn snø før jeg kunne åpne museet i dag. Når det eneste jeg egentlig vil er å ha bare ben i småsko! Det er ingen som kommer hit da, så det var ikke til så stor nytte. Men jeg fikk jo trent fiskebollene.

Tenker fryktelig mye på I og at det er grusomt at det finnes narkotika. Men det gjør det, og det provoserer meg noe enormt at folk er for legalisering. Det er det absolutt teiteste jeg vet.

Har et par prosjekter klare når jeg senere i dag reiser tilbake til Oslo: I leiligheten er det nemlig en fæl altoppslukende mørk rød vegg. Den må jeg dekke. Jeg tenker på den hele tiden og gruer meg til å se den igjen. Siden jeg fikk symaskin til jul, skal jeg blant annet lage en hodegavl til senga i lyst fint stoff. Da blir nettene lysere! I stua vil jeg henge opp en hylle og mange bilder. Skjønner ikke hva interiørarkitektene hadde i tankene når de valgte å lage en så dominerende vegg i en så liten leilighet. Makan. Jeg har tenkt å begynne på sykurs. Jeg kan jo å sy, men jeg kan ikke å sy etter mønster. Så det er prosjekt nummer tre. Altså etter hodegavl og ikea. Det vil si, det jeg først må gjøre er å fikse opp leiligheten etter at den har fungert som ungkarsbol i en måned. Men det er greit. A sier at å vaske og rydde er hobbyen min, kanskje det er litt sant. Jeg vet ikke. Men det er jo tilfredsstillende med et hyggelig krypin!

Også blir det veldig fint å komme tilbake til kjære Sophus Bugge igjen. Sitte der fra klokka ti til fem og være fornøyd med det. Spise lunsj fra bentoboksen jeg fikk til jul. Og så trene høypuls og styrke45 med M etterpå. Ja!

bloggetibloggblogg.

2010-12-28T20:40:00.002+01:00

Når jeg er tilbake i Oslo igjen om en ukes tid, skal jeg prøve å presse ut av meg et par fornuftige ord. :) I mellomtiden skal jeg gå på ski, se kostymedrama og spise all maten mor og far tilbereder annen hver time.

2010-08-28T21:20:00.003+02:00

Etter å ha vært uvanlig ufresh i tre måneder (null trening, tilnærmet lik null sminke, utslitte klær og sko), har jeg i dag gått til innkjøp av en nyyydelig leppestift fra Chanel, en vakker cardigan, og et par kule wedges. Jeg leta litt i klærne fra i vinter, samt mammas garderobe og vips! jeg ble høstklar. Av og til er det ingenting som er som jordisk gods.

2010-07-20T23:39:00.005+02:00

Om en uke flytter A og jeg inn i en liten leilighet i Oslo. Det blir fint. Vi tror det blir fint. Aldri mer helgekjæreste! Hverdagskjæreste, mmm. Vi har vært to uker i usa, New Jersey, New York og Chicago, A er jo tross alt halvt amerikansk. Når det går bra å leve to uker sammen i en koffert, må det vel gå bra å leve sammen på 41 kvadrat? New Jersey var lovely; jeg vil bo i et viktoriansk hus! De er så kule. Gyngestol på verandaen foran huset. Ah, life. Bortsett fra at amerikanerne aldri sitter ute... New York var ålreit, kanskje vi var på feil sted, men vi ble ikke så imponerte som vi ble av Chicago. Vel, Central Park var jo herlig! Chicago var skyskrapere, blanke vinduer og åpne gater. Kunstmuseer og vakre parker. Helt nydelig. Men, var ganske så herlig å vende tilbake til norske grønnsaker og frukt. Og normalsize. Jeg er ikke fan av at alt skal være supersized. over og ut.

2010-05-19T23:44:00.002+02:00

Altså. Venner som vil drikke vin med deg dagen før bursdagen, den dagen som var den første sommerdagen, er noe av det beste i verden.

Selma Lagerlöf og Göran Tunström - fortellerkunstens fornyere

2010-04-19T23:43:00.008+02:00

Jeg tar et fag som handler om Selma Lagerlöf og Göran Tunström. Det er så fint:

Jan i Skrolycka för sin del började på att bli både förlägen och ängslig. Han visste inte längre om det var hans egen lilla flicka, som satt där, eller om det var en annans barn. Rätt som det var, makade han sig bort från platsen bland skolrådsledamöterna och flyttade sig närmare dörrn.

Til sist hade de stora barnen blivit prövade tillräckligt, och nu kom turen till de små, de, som nätt og jämnt hade lärt att läsa rent. Det var inte stora kunskapsförråd, som de satt inne med, men några frågor skulle de väl ha, de också. Och så skulle de göra litet reda för skapelseshistorien.

Först fick de svara på frågan vem det var, som skapade världen, och den kunde de klara, men sedan föll det sig till all olycka så, att skollärarn frågade om de visste någon annan benämning på Gud.

Då blev de bet, alla de små abcdarierna. De blev heta i kinderna, och de rynkade ihop pannskinnet, men det var omöjligt för dem att tänka ut svaret på en sådan förståndsfråga.

I de bänkarna, där de stora barnen satt, blev det ett viftande med händerna och ett viskande och ett fnissande. Men de åtta små nybörjarna knep ihop munnarna och fick inte ett ord för sig, inte Klara Gulla och inte någon av de andra heller.

– Det är en bön, som vi bruka läsa varje dag, sa skollärarn. Huru kalla vi Gud där?

Nu kom Klara Gulla på det! Hon förstod, att skollåararn ville, att de skulle svara, att de kallade Gud för fader, och så sträckte hon upp handen.

– Vad kalla vi Gud för, Klara Gulla? sa skollärarn.

Klara Gulla reste sig upp i bänken med högt blossande kinder och den lilla snärten til fläta bak i nacken stående rätt ut.

– Vi kallar honom Jan, svarade hon med hög och tydlig röst.

Och med detsamma gick det ett litet fnissande genom hela skolhuset. Herrskaper och skolrådsledamöter och föräldrar och skolbarn, alla drog de litet på munnen, och till och med skollärarn såg road ut.

Klara Gulla rodnade och fick tårar i ögonen, men skollärarn stötte pekpinnen i golvet og ropade:

– Tyst! Sedan sa han ett par ord för att förklara saken.

– Det var väl far, som Klara Gulla ville säga, sa han, å så sade hon Jan i stället, därför att hennes egen far heter Jan. Men vi få inte undra så mycket på den här lilla flickan, ty jag vet knappt om det finnes något barn i skolan, som har en så god fader som hon. Jag har sett honom stå här å vänta på henne utanför skolhuset i regn å rusk, å jag har sett honom komma bärande med henne til skolan, då vi ha haft yrväder å vägen har varit full av snö. Man får inte undra på att hon säger Jan, när hon ska nämna det bästa hon vet.

Skollärarn klappade den lilla flickan på huvudet, och människorna skrattade och var så rörda på samma gång.

Klara Gulla satt och såg ner och visste inte var hon skulle göra av sig, men Jan i Skrolycka var glad som en kung, för han hade helt plötsligt fått klart för sig, att den lilla flickan, hon var alltjämt hans och ingen annans. (Selma Lagerlöf, Kejsarn av Portugallien 1914, 39-41)

Når han kom gående langs kirkegårdsmuren, raslet det oppe i lønnkronen:

– Ho ho. I am a bird. Tanngluggen hennes sto på vid vegg.

– I live here with my friends.

Sidner prøvde å smile mot dette eneste smilet som fantes i hans verden.

– We are building en hule. Are you a bird?

– No, I am not a bird.

– Goodbye, Notbird!

(...) Det kunne være et lite brev på kjøkkenbordet:

Dear Mr. Notbird I am going to Saga kino tonight with my Friends. Are you going there with your Not-friends?

A Bird (Göran Tunström, Juloratoriet, 1983, 55-56)

2010-04-14T13:19:00.003+02:00

Ting som skjer om dagen: Jeg har akkurat vært på studietur til Värmland! Det er noe med disse svenskene. Jeg har fått tilbake en oppgave der det stod at jeg hadde "kommet fram til nogra nye säker". Skriver på en oppgave om det sekundære universet i Bröderna Lejonhjärta. Sola skinner og jeg har lyst til å sitte ute, men så sitter jeg godt her inne hos Sophus Bugge også. Jeg ler meg nesten ihjel sammen med Mary-Ann. Hver dag tar jeg på meg hjelmen min og sykler et sted. Føler meg kul som ikke har månedskort! Jeg trener fire ganger i uka fordi det er hobbyen min og for at jeg blir fin. Jeg lurer på om jeg skal flytte på meg ettersom jeg er lei av å ha helgekjæreste i en annen by, jeg er jo tross alt et hverdagsmenneske. Får nyhetsbrev fra finn.no. I går ble Martine og jeg overfalt av en fyr som ville be for oss. Vi sa vi var humanetikere, men jeg ønsket meg likevel om sinnsro for alle i hele verden. Jeg spiser grønnsaker! Jeg er lei av å lage middag til én person - meg selv. Det resulterer nemlig i at jeg må ha kyllingkjøttboller hver dag. JO, jeg får besøk av Ragni til helgen. På fredag skal vi spise Panchetta og drikke vin og på lørdag skal vi med de andre jentene på Dattera. nice! Jeg jobber fortsatt på Prøysenhuset og det er jo fint. og innbringende. Etterpå skal søstra og jeg ut og kjøpe oss noe nytt. nye fine vårklær. mmm. Snart har jeg 90 studiepoeng i nordisk med vekt på litteratur. Til høsten har jeg tenkt å ta ei emnegruppe som heter kulturminnevern. men da må jeg kanskje kjøre tog hele tida. Men det er spennende da.

kom sommer, kom!

2010-03-17T12:56:00.002+01:00

2010-02-19T23:52:00.003+01:00

Melankolien sniker seg fra de innerste hjørner idet jeg logger meg inn på blogger. Det er nok en indre og ukjent lengsel som rir meg når jeg logger meg inn.

Oslo er kald som alltid. Dere har rett jævler, som studerer i Trondheim, Oslo er en kald by. Værmessig. Besøk og vin er stas. I morgen er det 50-årskalas. (rim)

Joda. Jeg lurer fremdeles på hvor jeg ender opp her i verden. Hadde vært greit med et hint. Særlig når ting ikke ser ut slik som en hadde trodd. Men alt er jo utforutsigbart, om ingen hadde skjønt det fra før, så er det faktisk ingenting som heter skjebne. Alle disse småting i hverdagen er ikke deler av noe større, noe viktig. De er bare... tilfeldigheter. Det har jeg ikke gjort siden du så Sesam Stasjon, sa han. Og jeg lo. Det stemte nok. En tilfeldighet fikk meg til å innse at jeg er tjue år og har temmelig mye ugjort.

2009-12-18T16:57:00.002+01:00

Det har snødd på Nordvestlandet, men snart er nok snøen redusert (?) til vann. Hva har størst volum av snø og vann? Når snøen tines føles det som det er vann over alt, det flommer over.
Etterpå skal jeg se verdens beste Ragni, det blir bra. Det blir mer en bra! Hun er verdens beste, selv om vi ikke snakker sammen like ofte som før. Men sånn er det, man er seg selv nok akkurat der man er i verden, og det gjelder de fleste.
På søndag gikk jeg på ski, over en mil. Ikke at det er så langt, særlig ikke med tanke på at fem kilometer var nedoverbakke. Men det var fint å komme til Stenfjellhytta og kjøpe solbærtoddy og wienerbrød. Det er egentlig det fineste med turen. Jeg kunne gått på ski hver dag.
Hittil i ferien har jeg lest to bøker og det river og sliter i meg. Jeg vet ikke om det er på grunn av bøkene, eller om det er på grunn av noe annet. Jeg tror det siste. "La meg synge deg stille sanger" med referanser til Karin Boye som jeg hadde på pensum i høst, var en tåredryppende lese hele natta-bok. Om den store kjærligheten og den trygge kjærligheten. Om ikke-kjærlighet og vennskap. Hva er viktigst? Det var kanskje ikke spørsmålet. Den andre er "Yatzy" og den er fin og trist og fester seg til hjertet med et sugerør.
Snart skal jeg lese videre i "Edward Nansen". Så skal jeg lese "Gösta Berlings saga" som jeg har lest før og "Juloriatoriet", fordi jeg har dem på pensum. Det er egentlig ganskje kjipt å studere litteratur og bli nødt til å lese ting.

2009-12-02T21:59:00.002+01:00

Jeg drar skuldrene opp til ørene og leser litteraturhistorie til skuldrene faller ned av seg selv. Av krampe.
Så sier jeg at jeg må puste med magen og la tyngdekraften holde skuldrene nede hele tiden.
Men det er så mye man må tenke på. Det er mørkt ute og inne.

2009-11-08T00:58:00.002+01:00

Det er sånn når man drømmer noe fint, at man bruker hele dagen etterpå til å drømme seg tilbake dit. Sånn sett drømmer man dobbelt. Vi var på kino i ett sett, i allskens rare saler; det var enorme auditorier, små klasserom, omvendte amfier (noe som betød at vi var nødt til å snu oss og få vondt i nakken for å se filmen), det var Operaen i Bjørvika og den fattige kinoen i Konsul Knudtzons gate 4. Vi hadde med oss niste og kaffe på termos og så på middelmådige animasjonsfilmer, laget av middelmådige filmmakere og syntes det sto til. Etter hvert ble vi nok leie likevel, for plutselig befant vi oss i et rom som var kledd i grønn og rosa kløvertapet. Som vi etter litt vin skulle dekorere med hvit maling. Vi malte store og små hjerter og danset til vi sovnet. Så våknet vi igjen, og malte enda et hjerte. Et skjevt og usymmetrisk hjerte. Egentlig et nokså stygt lite hjerte. Vi fikk det liksom ikke helt til. Så gikk jeg ut av døra.

2009-10-23T17:23:00.004+02:00

Hva skjer med kvinner i 50årene? Hvorfor setter de plutselig nesa i sky, drar munnvikene konsekvent nedover, klipper seg kort og "barskt", kler seg i uformelige "barske" og "spreke" klær som er fem størrelser for store og kjøper lik turdress til seg selv og mannen? Hvorfor blir albuene spissere og spissere? Hvorfor blir de mer og mer nebbete? Hvorfor er de så bitre?

Menn i 50årene derimot, blir fylt av en endeløs godhet. Onkelvitsene kommer oftere enn før og ingenting er så etterlengtet som en klem. De ønsker ingen noe vondt og når konene pirker på dem, kommer et ørlite sukk fra nederst i strupen, etterfulgt av et ørlite smil til de som var vitner til opptrinnet.

(Dette gjelder selvsagt ikke min mamma.)

så er det litt fint på studenthybel likevel

2009-10-20T23:42:00.001+02:00

2009-10-14T12:58:00.005+02:00

Det var nok for mainstream å gi Nobelprisen til Obama. Og jeg skjønner alt det der med at det er for tidlig; mangel på fotavtrykk, at det legger et enormt press på ham osv. Men. Thorbjørn Jagland, som min far kaller en tupp, sier: Kan noen peke på noen som har gjort noe mer det siste året? Det har jo vært en trend i nobelkomitéen å lete frem en eller annen raring som har et bittelite prosjekt et eller annet lite sted i verden, med all respekt for det, men, var virkelig Wangari Maathai den som gjorde mest for fred i verden i 2004? Eller Al Gore i fjor for den del. Klima er viktig, men er god klimapolitikk lik fred i Midtøsten?

Alfred Nobel testamenterte pengene sine, 31,5 millioner i et verdipapirfond "hvars ränta årligen utdelas som prisbelönning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största n

ytta." og som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser". Det er jo poenget, Obama, med sine intensjoner som leder for verdens mektigste land, har gjort mest for fred i verden ved å legge om USAs kurs.

Noksagt.

Jeg hører på det nye albumet til the Flaming Lips, det nye albumet til Nouvelle Vague, leser Kongens Fald og har det generelt veldig fint.

Og! Her er lys:

2009-10-12T20:24:00.005+02:00

Når jeg får meg min egen leilighet, noe jeg håper skjer innen... to år? Huff. (jeg er superlei av å ha rom og bad 14kvadrat og kjøkken som deles med seks andre). Uansett. Da, om kanskje to år, skal jeg ha et sånt sted i leiligheten. Jeg vil ha en stor leilighet. Egentlig vil jeg bare ha hus og hage med en gang. Den skal ha stooore vinduer og stooore rom. Alt skal være lyst og fint. Det skal være bokhyller og fine tegninger på veggene. Men lys lys lys, det er det aller viktigste. Kanskje jeg skal tegne det hele selv? Slottet i Skyggeserien er konstruert slik at uansett hvor man ser ut av vinduet, ser man en annen del av slottet. Huset mitt skal man alltid kunne se gjennom, uansett hvilket vindu man ser inn gjennom. Man vil alltid være sentrum for minst to vinduer. På en måte. Eller noe. Ah. Lys er herlig.

Bildet er herfra: http://www.flickr.com/photos/ooh_food/2759977800/

2009-09-29T21:01:00.003+02:00

Jeg har funnet perfekt musikk. Altså perfekt musikk å høre på når man egentlig ikke skal høre på, altså gjøre noe annet. Som for eksempel skrive oppgave. Jeg har jo gått lei av filmmusikken til Amélie for evigheter siden, så jeg har hatt et problem. Alle har sikkert oppdaget dem for århundrer siden, men nå har også jeg lagt meg på svenskehylla og smiler Carlingssøtt. Men ja. Jeg snakker om DETEKTIVBYRÅN. Jeg er henrykt!

2009-09-08T23:33:00.003+02:00

Det er en prøvelse å bo i tolvte etasje. Vi alle drømmer vel om å fly?

Ikke at jeg har spesikfikke planer.

Det er høst. Jeg sykler og sykler. Jeg sykler til og med fort. Det suser i ørene. Det er nesten storm, så fort som jeg sykler. Tidligere hadde jeg ikke likt å sykle, nå er det herlig. Å suse bortover forbi høye blokker, gjennom de første tørre løv på veien, kjenne tårer i øynene og håret i ansiktet, det er ganske herlig. Tidligere hadde jeg heller ikke likt høsten. Ikke at melankolien har inntatt meg. Eller jo, kanskje. Men det melankolske er jo så vakkert. Det suser i tolvte etasje og jeg lurer på om jeg får sove i kveld.

2009-08-27T19:39:00.002+02:00

Du er en katt, sier han og kiler meg under haka. Jeg tror jeg rødmer litt og lar håret falle foran ansiktet. Du og jeg og vi to, sier jeg og gir ham en klem.

Jeg sykler hjem fra Blindern og det regner. Så jeg sykler så fort jeg greier og blir to ganger så bløt; utenfra og innenfra. Etterpå står jeg i heisen og ser meg i speilet. Nå er jeg en våt katt.

Våt katt lukter godt i motsetning til våt hund. Våt katt lukter skog og friskt, og så legger regnet seg utenpå pelsen, så katten egentlig ikke er våt. Sånn fungerte ulljakka mi også. Regnet tuller hele Oslo inn i tyll.

2009-08-19T23:07:00.002+02:00

Jada, verden holder på å gå under siden det er krig og miljøkrise. Jeg er likevel fornøyd i min lille verden, og det er egentlig det som er viktig for meg. Sånn er det. Først seg selv og så seg selv og... vel. Jeg har stemt. Og det var ikke FrP for å si det sånn.

- gresshoppelyder om kvelden

- en ny bra venninne på Blindern

- en varmluftsballong rett over taket

- ettårsdag! (<3)

- nordisk litteratur 1800-2000

- lavkarbo

summertime

2009-08-09T20:31:00.005+02:00

Alle maser så fælt om sommer og idyll at jeg tenkte det var på sin plass med en dose fra det varme Østland som jeg holder sånn av.

Vel, som tidligere sagt: André og Alf Prøysen. Gromguttene på A. Det har det handlet om, sånn generelt sett. Men jeg har også gjort ting. Jeg har kjørt bil til Bodø sammen med en marnadøl, en namsskoging, en gausdøl og en bodøværing. Fargerikt fellesskap av dialekter, som min far kalte det. Det var vellykket. Det var Jehovas Vitner, avdeling lesbisk dagsenter på tur, skal vi tro en litt innpåsliten trønder på Søstrene Karlsen i Trondheim. I Bodø så vi Saltstraumen og Kjærringøy hvor Hamsun har... gjort et eller annet. Hva, fant vi aldri ut av. Ellers var det bil bil bil, latter latter latter.

Og så har jeg sett Peer Gynt ved Gålåvatnet, som var helt fantastisk. Ingen er kulere enn Peer Gynt. Han er seg selv, om ikke nok!? Vel.

En helg innvaderte fem gutter huset mitt. Det var hyggelig. De lagde mat og kornsirkler og gav meg vin. Alt på sin plass altså.

Jeg har også spilt croquet med tante e og onkel l, kost en hel masse med Mia, spist meg fet, badet, lest fine bøker, møtt noen fordums venner og alt det vanlige. Minus grilling, grillmat smaker svidd og er kaldt.

I morgen drar jeg atter til Oslo. Med nye gardiner og en vill lyst til å lese nordiske klassikere fra de siste to århundrene.

you ain't goin' nowhere

2009-07-29T21:11:00.005+02:00

Det er så mye jeg kunne sagt noe om. Jeg lengter litt. Tror jeg. Men det må vente. Det er mye annet som skal skje først. Det er jo tross alt et drag av høst i luften. Det kiler på leggene.

Er ikke Cate Blanchett i I'm not there verdens heiteste?

fasan

2009-07-01T22:13:00.002+02:00

Det er så varmt at vi blir gående i svime. Vi går på veggene. Sover på terrassen, bader i Mjøsa i stedet for å dusje (noe som ikke anbefales, Mjøsa er ekkel). Klokka på veggen har stoppa på halv ni og katten har prøvd å fange en fasan. Danny og Den store fasanjakten har fått en helt ny betydning, sa pappa etter at Mia jaget den stakkar fasanen opp på hustaket. Fasaner kan jo knapt fly. Så de går rundt med sin altfor store kropp, altfor små vinger og tripper og er evig på vakt. De hører egentlig ikke til her, stakkarene. De ble plassert her nettopp fordi de er så dårlige til å fly og dermed er et lett jaktbytte for ivrige godseiere. Ser du, jeg går på veggen; varmen gjør meg over måte interessert i fasaner.

jubel.

2009-06-27T00:42:00.003+02:00

Dagene går med til turister i 60-årene. Resten av tiden går med til sol. Jeg står i fare for å bli lat. Så jeg jogger. Jeg puster tungt og jogger. Egentlig hater jeg å jogge, jeg gjør det bare for å føle meg bra etterpå. Så leser jeg Dag og Tid og Peer Gynt. Og Jubel av Lars Saabye-Christensen og innser at jeg har blitt en snobb. Jeg synes herr Saabye-Christensen er pretensiøs. Med hvilken rett? spør jeg meg selv. Helt uten rett. Det er nettopp derfor det er så irriterende at jeg irriterer meg over boka. Det er som Jonathan Grep sier, Tobias ferjemanns sparkstøtte er sparkstøttenes sparkstøtte. Jeg er irritasjonens irritasjon. Og videre. Er det ikke lov å være pretensiøs? (Det er jo dette som er problemet mitt. Alle innvendingene, over alt.) [pretensiøs som har for store pretensjoner; selvovervurderende: det er vel noe pretensiøst av ham å søke direktørstillingen] Jeg må passe meg for ikke å fyre opp under janteloven. Det er jo likefremt dårlig. Vær så god, feel free, søk på direktørstillingen.

korreksjon.

2009-06-22T20:54:00.003+02:00

Vera i Berlin, har skrevet om nye selvlagde ord. Bra tiltak. Søster og jeg lagde et i går. Det beskriver det vrøvlet jeg skrev og slettet bedre enn ja, nettopp selve det vrøvlet: subkulturstrebere. Dét er poenget. Jeg lanserer dette med forbehold om at det selvsagt finnes autentiske subkulturelle der ute.

Og jeg, jeg ble truffet av Christina: "I'm not gifted". Sånn er det med den saken.

tivoli

2009-06-10T20:12:00.002+02:00

Jeg har flyttet til barndommens dal for ferien. Hamar er stedet og jeg er sjuk. Forkjølelse er ille nok. Ellers har jeg tilbrakt femten og en halv time med Alf Prøysen, min nye... arbeidsgiver? Vel. Jeg vet ikke helt åssen det er enda, men jeg tror det lover bra.

Bursdagsfesten gikk vel fint, sånn rent bortsett fra spy på pcen. Men hva kan man vel forvente av den fremadstormende generasjon av glasurspisende vesener? Det går egenlig greit. Jeg har vasket den med sprit. En hel del vin forsvant og en hel del vin ble igjen til min glede. Noen foretrakk å høre på Ramstein, M og jeg valgte underlig nok ABBA. Gud så mye rart som kan skje en sen fredagskveld.

For tiden har jeg et prosjekt gående med meg selv. Jeg forsøker å ikke uttrykke meg så bastant og selvsikkert. Om ting jeg kanskje ikke vet. Det er fryktelig hardt. Og moderate hjelpeverb og ord som kanskje, liksom, på en måte, har dessverre funnet seg godt til rette i min munn. Kanskje er det bedre å uttrykke seg bastant likevel? Vi får se. Jeg vet ikke, det er så mye jeg ikke vet. Det er jo problemet. Det vil si, etter å har hørt på Abid Q. Raja (selv om Venstre er et lite utdatert, hva skal man si... koseparti? Tja til alt, liksom. altså, så har de litt av hvert for seg, på en måte.) i går, ble alle verdens problemer løst. Det hele ligger jo i verdensbildene.

Han ville så gjerne fortelle noe
noe viktig
viktigere enn jeg kunne
forestille meg
og så satt jeg der
og småsov

løvenes konge.

2009-06-02T22:55:00.003+02:00

Når jeg blir gammel, skal jeg gjøre som George Adamson, det vil si, jeg skal bli George Adamson. Jeg skal røyke pipe, ha safari-klær og være bestevenn med løver.

2009-05-26T21:30:00.002+02:00

Jeg er så nervøs.
Jeg er varm og hjertet mitt banker hardt.
Hold kjeft, det er eksamen. Om elleve og en halv time.
I Norsk grammatikk. Ønsk meg lykke til.

hørt i oslo.

2009-05-22T22:28:00.005+02:00

"Jeg har hatt palestinaskjerf siden jeg var fjorten, så det sier alt om hva jeg mener om den saken."

"Det er liksom sånn... Man merker at man har kommet på østkanten liksom, man kjenner det jo med en gang. Alle sier jo det. De er jo litt annerledes der, liksom. Selv har jeg ikke vært lenger øst enn Økern."

"Han er skikkelig hyggelig på ordentlig, sier masse bare for å være grei."

og en bra, fra min kjære far:

"Og Ari Behn... Han er mer som et rokokkobord i respatex."

2009-05-18T18:45:00.002+02:00

Et par ting som er bra i hverdagen: MELOGDI GRAD PRIX SEIER!!!! (1. yay. jeg fikk lov av A å være litt forelsket i den andre A i en periode) (2. ikke at jeg engasjerer meg såå mye i denne sangkonkurransen, altså..), en ny og fin og rosa genser, en ny og fin og blå bluse, Syn og Segn helt uventa i posten, dårlig vær som appellerer til eksameslesing, herlig syttende mai med sprudlefrokost og snitter, at Oslo er et varmt og grønt sted, at jeg blir tjue på onsdag, jeg begynner å få taket på pensum! (det er kanskje den største gleden), toogenhalv uke til sommerferie, at jeg skal til Kristiansund foruten grunn snart, ommøblert hybel, rent kjøkken, en stk A som ofte er på besøk, fine venner.
Av og til er det faktisk okei å være til, selv om man ikke ligger på et svaberg.

ustrukturalisme

2009-05-07T17:17:00.002+02:00

Nå landet det akkurat et helikopter på Ullevål, altså har noe fælt skjedd et sted. Hva min personlige krise angår, så er ikke den særlig kul heller. Men slik går det når øynene ser i kryss og hodet har vært på noen andre før. Vel. Jeg har altså søkt på nordisk årstudium, men det mente jeg overhodet ikke å gjøre. Jeg mente å søke på nordisk bachelor. Pappa mener det er skjebnen. Altså at det er meningen at jeg skal bli noe annet, dvs det andre jeg har søkt på: ARKEOLOGI. Hah. Ikke at vi i min familie er særlig overtroiske eller hva det nå kan kalles (bortsett fra Guri som kjenner vibber). Eksamen om tre uker. Norrønt og norsk grammatikk. yey. Syntaktisk analyse er morsomt x 1000. :(

2009-04-28T16:19:00.002+02:00

Det er akkurat som om journalistene ønsker at svineinfluensaen skal komme til Norge. Haha.
Trærne er grønne og lufta er mild, d e i l i g.

2009-04-14T23:15:00.000+02:00

Jeg elsker Forsyte Sagaen.

2009-04-13T23:02:00.004+02:00

Hvor kynisk er det lov å være når man bare har dette ene livet og ikke tror så mye på reinkarnasjon?

2009-04-06T23:03:00.008+02:00

Juan Antonio sier at kjærligheten er flyktig.

Synonymer: 1. forbigående, forgjengelig, hastig, hurtig, løselig, som skrift i sand

2. omskiftelig, skiftende, ubestandig, variabel

2009-03-29T18:10:00.003+02:00

På fredag så jeg Kim Haugen og det var bra, for nå har jeg sett mannen bak verdens fineste stemme, og det er ikke dårlig. På lørdag var jeg på 89-årsdagsvors. Etter sherry, vin og likør var jeg klar for resten av kvelden som bestod at mer vin og H og T. Nice. Søndag har gått med til å se ut på det fine været, ikke trene, lage mislykket middag, kjekle med A og glede seg til sesongavslutning av Himmelblå. 8-)

Før var jeg fryktelig oppdatert på musikk, det var liksom det viktigste i verden. Og du fikk ikke ha samme musikksmak som meg, for min var så jævla bra. Nå uffer jeg meg over slike folk og foretrekker nesten streitinger som i sine mest utagerende øyeblikk digger deLillos. (jeg elsker dem) Men nå ligger musikksmaken min for døden. Jeg har spotify, men aner ikke hva jeg skal søke på. Nouvelle Vague har spilt seg ut av huset, Pete Doherty har for lengst dødd av overdose, Beatles kommer aldri frem til en reunion osv. What to do. Akkurat nå søkte jeg på M. Ward og verden ble litt bedre.

2009-03-24T18:22:00.001+01:00

Det er slikt som dette som får en til å savne å være liten:

Midt i Solskinnet laae der en gammel Herregaard med dybe Canaler rundt om, og fra Muren og ned til Vandet voxte store Skræppeblade, der vare saa høie, at smaa Børn kunde staae opreiste under de største; der var ligesaa vildsomt derinde, som i den tykkeste Skov...

2009-03-18T18:32:00.004+01:00

I går så jeg Menn som hater kvinner. Det skulle jeg imidlertid aldri ha gjort. Det stod jo mellom Appelsinpiken og den. Uansett. Jeg lå våken i tre timer i natt og trodde jeg aldri skulle bli meg selv igjen. Nå ser jeg litt lysere på det. Alt blir bedre med litt dagslys. Huff. Tenk at noen kan finne på så fryktelige ting. Jeg vil leve i en uskyldig liten boble, A og jeg i Nice.

11. mars: haha.

2009-03-11T16:32:00.000+01:00

2009-03-10T18:39:00.002+01:00

Egentlig er jeg ingen intens musikkperson som bare må høre på musikk hele tiden, men spotify bedrer tilværelsens uutholdelige noe. Ellers har jeg begynt å gå med støvler, fine blå seilstøvler. Dette har skjedd siden sist: Jeg har sett Ungkaren 20 vs. 40, jeg har sett the Hills mens jeg har spist middag to ganger, jeg har trent (les: prata) i to timer med H, på kvinnedagen (sånt mas om det) lagde jeg pizza til A (han ville imidlertid ha ketchup på.....), jeg har spist en ekkel nuddel-middag på Freddern og funnet look-aliken til T og vært på noe fryktelig spennende. Hahaa.

Dette skal jeg til sommeren da: jobbejobbejobbe, roadtrip til Bodø (!) med et par fine piker, fin tur med en fin kjæreste, fjelltur med en fin bestis, Stokholm med en fin famile.

Ja, livet mitt tar av.

2009-03-03T18:40:00.002+01:00

Velvel. Jeg er skamklippet. Det er to frisørers og mammas feil. Men om et par uker får jeg det opp i hestehale og da blir livet mer levelig. Ellers er Blindern full av evinnelige frokoster som blir til lunsjer som ender i middager, men det er fint det. Bare jeg får pugga et par norrøne ord innimellom. Hvis du noen gang får en datter kan du gjerne kalle henne Agilamundo, sa professoren, det er et vakkert urnordisk navn. Det høres litt alvisk ut, syns jeg. Det var vel i urtid at alvene hadde sin storhetstid. Det var da de vandret under løvtrær en solfylt dag. Ut over det kan jeg opplyse at jeg har forstått hva kasus er og det gjorde hverdagen ganske mye litt lettere. Ragnhildi dróttningu dreymdi drauma stóra. Tror jammen meg jeg skal studere litt mer norrønt, det er gøy, men hva en skal bruke et for lengst utdødd språk til, det er ikke godt å si.

Jeg tryna i blindernbakken forleden, og alle rundt meg, som jeg ikke kjente, lo. Men det gikk greit siden to gutter ba om unnskyldning(!). Og på broa over t-banelinja står det at 'Ferien gjorde meg utbrent'. Jeg lurer på om det var all avslappingen, festingen, sola eller feriejobbingen som gjorde stakkaren utbrent.

i og han sællik

2009-02-23T22:43:00.005+01:00

På utestedet blir O borte.

E (0.54.45): Hva skjer??
E: (0.57.43) Hvor er du? Hva skjedde?
O (0.57.54): Hallå:) jeg ble visst pælma ut...... Skjer?:)
E (0.58.40): Hvorfor?? Vi sitter der vi satt og er mer dritings enn deg...
O (0.59.31): Karma baby.. :/
E (1.00.02): Haha. Hvor er du nå?
O (1.05.24): Lolol......
E (1.06.07): Herregud... Du er da ikke mer full enn meg...
O (1.17.31): Lolol, dudes doesn't like my short. Men jeg begynner å bli litt kald...skjer?
O (1.27.34): Skjer...?

Så prøver R og jeg å kverrulere med dørvakta. R peker på meg og sier; Hun er jo myyye fullere! Det hjelper imidlertid ikke, O trenger visst litt frisk luft mener vakta.
Dagen derpå. Alle er i rimelig dårlig forfatning. Men R og jeg holder på å le oss og irritere oss ihjel av gårsdagens hendelse. O er nokså stille denne morgenen, men sier tørt; Sånn som skjer ta'er.

2009-02-17T22:31:00.002+01:00

sol.

2009-02-15T16:03:00.005+01:00

På det bildet ser du svensk ut, sier A. Å se svensk ut. Er det på linje med å si at du ser tykk, lat eller glad ut? Han sier så mye rart, jeg må nesten holde meg for ørene, men det holder å sette seg ved vinduet og konsentrere seg om rundkjøringa i rushtiden.

Vi hadde en liten valentinesfeiring, jeg gjemmer meg bak at han er halvt amerikansk og at det derfor er greit. Egentlig var det veldig stas. Vi spiste boller med krem hos Baker Hansen og gikk tur i påskeværet på St. Hanshaugen. Det er lokalt påskevær i Oslo.

Vinterferie. Nam. Den kom som lyn fra klar himmel. Jeg skal pusse opp, lese norrønt, gå på ski og dra en tur til Tromsø. Etterpå skal jeg være superflink student og spise middag hos min fine søster hver onsdag.

og dagene går stadig fremover.

2009-02-08T19:14:00.004+01:00

Det er liksom en ubeskrivelig lengsel ute og går. Lengsel mot å dytte kåpa og støvlettene lengst inn i skapet. Lengsel mot å gå med bare legger som rammes av gåsehud når en vind stryker forbi. Jeg vil kvitte meg med mine forknytte lepper og røde nese! Ikke at været er så utrolig viktig i seg selv, det er bare alt det fører med seg. Det er bare kvalmt og hodepine. Blek hud. Spørsmålet er derfor: er det bedre i Danmark? Hvis så, - flytter jeg dit. Vi hører aldri et stygt ord om Danmark, og de er visst kåret til verdens lykkeligste folk. Er det bare fryd og gammen? Har Danmark et FrP, har Danmark nynazister og soldater i teite kriger? Har Danmark KULDE? Har Danmark gratis lege? Kanskje jeg burde ta en danskebåttur; er bare det at man må være 20. Jeg har sjekka, og da må A være min foresatt. Hvor aktuelt er det liksom... Men tre måneder går fort, og da er det ikke bare tenåra som er over, semesteret er også slutt. Det er sommerferie og jeg må ha en jobb å gå til. Helst vil jeg jobbe på et bibliotek, men det stusselige i Brumunddalen har allerede meddelt at de ikke har bruk for meg. Da blirrevel KIWI på meg også! Hurra for grønne Crocks.

2009-01-20T18:04:00.002+01:00

Forventet gjennomsnittlig levealder er 81,7 år og jeg har 62 år igjen å leve. Altså rundt tre ganger det jeg allerede har levd. Jeg skal rekke å få en utdannelse, drikke meg full på litervis av vin igjen, sløse bort tiden min på tv, trikk, T-bane og kjedelige samtaler, gifte meg, få et par små, jobbe, få rynker, oppleve mellom 15 og 17 amerikanske presidenter til, komme i overgangsalderen, lese rundt tusen bøker til - som tilsvarer 300 000 sider, miste mamma og pappa, være på parmiddager, brekke bein av benskjørhet, få skader av mobiltelefon og mikrobølgeovn og leve happily ever after. Og hva godt kommer ut av det? At min energi aldri blir borte, men forhåpentligvis finner noe nytt og mer fornuftig å ta seg til. Akk og ve. Ikke at jeg er deprimert heller. Jeg er bare sulten. Karbonadedeig eller kylling?

by night

2009-01-11T13:03:00.005+01:00

Det var koselig hos H. Veldig hyggelig faktisk. Men på vei hjem kom en bil etter meg, rådsnar som jeg var gjemte jeg meg bak en annen bil til faren var over. Hjertet banket hardt og jeg ble lettet av synet av et avisbud. A sover og jeg er overvåken. Ute blåser vinden, det er kaldt på mitt kinn, eg slepp han ikkje inn. All snøen er borte og tilbake ligger et tåregassbelagt Oslo. For hva hjelper det å lage en minikrig i Norge? Jeg holder meg unna sentrum, tilbakelent i de rolige strøk hvor kun trillende småbarnsmødre sperrer gatene.

checklist

2008-12-25T20:54:00.003+01:00

Og jeg fikk det jeg ønska meg. Moleskine (takk tante og onkel), billetter til Bob Dylan (takk mamma), hårføner (takk Ronja), skjerf i alle farger og fasonger (takk Ragni), klær generelt (takk André, Ragni, Ronja, mamma), ikke pensumlitteratur (takk pappa), gode karakterer på eksamen (takk Eirin), treningsabonnement... vel, treningsklær (takk mamma, pappa, tante og onkel)
og så fikk jeg Fendi-parfymen, noe pynt og fine ting pluss verktøy, såklart. Jee, alt hva jeg ønsket meg. Ja, jeg liker ting og penger og sånt, men når det er sagt har jegogså fått masse kvalitetstid med mor og far og Guri og snart André og tante og onkel og Tante Tulla og så videre.

Ellers går vi på ski og snakker om Guris leilighet. Onkel Lars og jeg ler bak ryggene deres og lar dem høre det. Vi har spist nok vond julemat og venter på bedre kryddertider.

2008-12-15T12:55:00.003+01:00

Når jeg blir stor skal jeg gifte meg med en:
sersjant, pilot eller sir.
Har ikke helt bestemt meg enda. Aller helst Sgt. Pepper, men det kan vise seg å bli vanskelig, tror jeg.
Uansett. Snart ferdig med exfac, leverer om en time. Er egentlig ferdig. Over jul skal jeg studere Norsk grammatikk, Norrøn grammatikk og eldre språkhistorie og Faglig formidlingsskriving. Så kan jeg bli lærer. Kanskje i utlandet? Det hadde vært noe. Norsklærer i Transylvania. Noe sånt. Blir ikke ofte lærerbarn lærere selv?

2008-12-11T14:09:00.004+01:00

Ønskeliste Eirin, 19 år, 2008
- moleskine for 2009
- billetter til Bob Dylan-konserten 25. mars
- hårføner
- skjerf i alle farger og fasonger
- klær generelt. Hele lånet går jo til mat. :-| ikke visste jeg at jeg spiser så mye
- iPhone og ny MacBook, som resten av verdne
- pensumlitteratur
- ikke pensumlitteratur
- tog- og flyreiser til mamma&pappa og venner
- å dra hjem til nyttår
- gode karakterer på diverse eksamener
- kinobilletter
- treningssenterabonnement, mmm
- alk
- litt Ragni og andre venner
- litt André

2008-12-01T16:21:00.003+01:00

Jeg er syk, hodet mitt er potte tett. Jeg burde lese exphil, men hodet mitt lar verken ting komme inn eller ut.
Det er ennå over hundre mandariner igjen til jul, men jeg har fått pakkekalender av mamma. På Oslo Plaza (fancy, fancy, Nord-Europas høyeste hotell tom!) står det et digert juletre og lyser og blinker, det gjør at Oslo Plaza er over sine til vanlig 117 meter.

Han satt der så stille, man skulle tro han var død. Hodet så vidt på skakke, hendene ned langs siden, blikket festet på et ubestemt punkt. Men det var bare den lille fuglen som satt på kneet hans som forårsaket den stivfrosne siluetten. Vi pustet lettet ut.

2008-11-26T12:55:00.001+01:00

Nå har jeg hatt min første eksamen på Universitetet i Oslo.
Det gikk greit det, faktisk.

Hadde jeg bare fått sove...

2008-11-18T01:37:00.005+01:00

...hadde jeg ikke tenkt et år tilbake i tid, fundert på alt som kunne vært bedre eller verre. Jeg hopper over å tenke på hva som skjer nå og tenker frem i tid. Hva vil skje om halvannet år? Det er nesten så jeg ikke tør tenke på denslags, men det skjer likevel. Det er nemlig sannsynlig at et slikt spørsmål som jeg har i tankene vil dukke opp da. Men man vet vel aldri? Nei, man gjør ikke det. Ikke ble jeg særlig lystig av å lese Kjell Askildsens noveller heller. Hvorfor finnes tekster som gir deg en så elendig følelse? Jeg angrer på at jeg ikke begynte å lese Kjærlighetens historie når jeg først skulle lese noe utenom pensum. Da hadde jeg kanskje sovet nå. Sånn kan det gå, sier de og nikker medsigende. Tja, tenker jeg. Hva kan gå og hvor er sånn? Jaja, og nei, sier vi. Jeg lengter etter varme. Kan ikke noen kjøpe en reise til meg? Til India? Så kan jeg være den lille prinsessen for en tid. Fy så trist den filmen er.
Burde jeg prøve å sove nå?

You can wear your fur like the river on fire

2008-11-03T22:58:00.002+01:00

Det er bedre å bo i Oslo fordi:

folk holder døra for deg
folk stanser bussen og trikken hvis de ser at du kommer løpende for å rekke den
folk holder automatisk til venstre slik at trange passasjer blir fremkommelige
folk venter på deg i heisen, så du slipper å vente på at heisen skal gå opp og så hente deg igjen
folk på lesesalen smiler til deg når de har sett deg der et par ganger
folk hilser bestandig, selv om man bare har snakket sammen én gang
folk er interessert i deg, fordi du virker bra
folk smiler til deg på gata

2008-10-27T21:51:00.002+01:00

Vi kan vel klare det, sa han
og hun kunne se at han stirret i taket
selv om det var bekmørkt.

Side om side i den smale senga.

Han siktet, satset og snakket
om å være tålmodig
å være alene
å være sammen
å leve.

Hun mmm-et og sovnet.
Kanskje han fortsatt stirrer i taket.

2008-10-23T00:19:00.003+02:00

Jeg har ikke lys på badet mitt om dagen. Grunnet brannfare og treg vaktmester.
Derfor har jeg og tre stearinlys romantisk tid sammen både morgen og kveld.
Sminkingen foregår imidlertid under herr Condradis øyne.

2008-10-17T16:32:00.002+02:00

Jeg drømte at jeg døde igjen. Det er sånn, ohhh, endelig får jeg slappe av. Men så bryter panikken løs og jeg blir desperat når jeg oppdager at jeg ikke kan kommunisere med noen. Vil sjelen leve videre?

Det er få uker og mange eksamener til jul.

Ting er litt ute av stand. Det er både bra og ikke bra. Men det gjør ingenting. for meg.

2008-10-10T12:03:00.001+02:00

Livet er bra og jeg er på Hamar annenhver helg. I Oslo trener jeg hver dag, spiser eggerøre og sover ni timer hver natt. Jeg luncher med Hilde og vi prater bort all tiden vi skulle brukt på lesing. Vi hvisker og tisker og planlegger kvelder med vin. Så tar vi oss sammen og hygger oss på Universitetsbiblioteket med Heksen og Humanisten. Men hjemme får jeg fårikål. Jeg har også spist tusen plommer og vært på sykkeltur. Det er nydelig på Hamar om høsten. Jeg ser Beat for Beat med mamma og venter på pappa og Pissi. Jeg spør A om jeg får slå ham i Casino, da bryter han ut i latter og nekter. Vi spiller likevel. Jeg lar ham få tre poeng og lar de resterende sju gå til meg selv. Han vrir seg i sofaen, slenger fra seg kortene og furter litt. Så jeg kiler ham litt og vi ler igjen.

Det er så fint å høre på at dere ler hele tiden, sier mamma.

2008-09-18T21:42:00.000+02:00

Humaniora

2008-09-14T16:45:00.003+02:00

Denne uken skal jeg skrive en disposisjon i ex.fac. Det er bare noe bittelite, men faktisk litt skummelt.
Guri og jeg skal på Fedon-diett. Fra i dag og tilogmed helgen. Alle slags karbohydrater ser vi langt etter, men et glass vin om kvelden er godtatt. Dessuten skal rumpene våre bli fine, vi skal trene.
I morgen skal jeg lese.
Det skal jeg på tirsdag og onsdag også.
På torsdag skal jeg til studieveileder. Jeg har en halvtime med damen til å finne ut hva jeg skal gjøre med meg selv. Ohh. Hvorfor har jeg valgt så feil? Nordisk eller it etter jul?

jeg fant noe for to og en halv uke siden

2008-09-07T23:13:00.004+02:00

Selv om jeg hadde forbydd meg selv å gjøre noe slikt,
særlig uten at det var penger (til å bli skjemt bort for) inne i bildet,
greide jeg ikke å la være da jeg kom over noe som utfordret mine tanker og tok dem steget videre.
Vi hoppet over kostbarheten
og spanderte heller middag på hverandre annenhver gang.
Jeg vil påstå det er å foretrekke.

(For anledningen tok jeg på ham et av mine skjerf for å lure eventuelle søte jenter på sjekkern til å tro at han spiller på det andre laget.)

2008-08-22T22:29:00.002+02:00

Jeg vet ikke hva jeg vil, men jeg kan, helt uten å skjelve i stemmen, si at det der ble helt feil. Derfor sov jeg hele dagen, brukte masse penger på dior og chanel, men greide ikke å lese ferdig et forord engang. Det er bra nettene, om ikke annet, står til min disposisjon.

2008-08-12T00:08:00.000+02:00

Æsj. Dobbeltæsj. Hvorfor fullførte jeg aldri kjemi og fysikk? Jeg angrerangrerangrer. Jeg vil jo bli lege. Derfor. Om ett, to eller tre år; skal jeg gå på Bjørknes og gjøre det som trengs.

Men i morgen begynner jeg på kvasistudiet mitt, og det blir vel bra det også. Enn så lenge.

Det skifter hver dag. Noe som egentlig er litt synd, siden jeg nå skal investere omtrent all min tid og alle mine krefter i denne nye studiehverdagen. Men å drømme om leger uten grenser, må uansett være litt bra.

2008-08-09T02:22:00.000+02:00

åkei, siden dere linker til meg, blir jeg nødt til å vise at jeg ikke bare driver med kvasipoesi, som Live sikkert kaller det i sitt vesle hode. Hoho.

Alt som skjer:

Kultur og idéstudier - jeg skal bli arkivar og få meg jobb i riksarkivet

Hybel i 12. etasje - der blir det fest

Rik kjæreste som kan spandere på meg det som trengs (snart, snart!)

Ellers er det mye kjære mor og dilldall. Trist er det også at Martine er i Bergen og Ragni i Tromsø. Men sånt er livet.

2008-06-07T15:24:00.001+02:00

Alt er så mye mer realistisk.

Det er slutt på fantasiene

drømmene

tankene

og lengslene.

Men det er fint,

for det er her og nå. Nå.

Jeg lever i det minste.

Hurra for kreps, venner og cider.

2008-05-21T10:17:00.000+02:00

Dette er katten min.

Av og til gjør jeg også sånn.

Men bare når jeg tror ingen ser meg.

2008-05-08T14:32:00.000+02:00

Jeg går tur,

venter på prinsen fra eventyret,

plukker hvitveis (og ridderspore)

og nynner om sommer.

Tenker på penger

kyss

søvn

mat.

Jeg elsker eggerøre.

2008-05-02T15:08:00.000+02:00

Mens vi ventet på Godot,

tok vi knuter,

lå i gresset

og malte neglene røde.

Håper han kommer denne gangen.

2008-04-23T18:15:00.000+02:00

Som man reder så ligger man,

sa han og proklamerte

hvor mye han savnet sex.

Det har du rett i,

sa jeg.

Jeg savner også noe.

Selvsagt unnlot jeg å si at noe

ikke var ham.

2008-04-19T14:57:00.000+02:00

Jeg er ikke Nina som smaker eple

eller Cecilie som dekker ansiktet ditt med flortynt hår

og synger Leonard Cohen til spinkle akkorder

2008-04-10T19:43:00.001+02:00

du er så full

av jævelskap

og løgner

at jeg hører på Thom Hell

som om helvete var løs

musikken er rolig

og så går jeg meg en tur

2008-03-31T21:26:00.000+02:00

Jaja, sa han og

hun bare så ut av vinduet og ønsket å beklage det hele

men det lot seg ikke gjøre

ikke når arbeidernes leksikon lå oppslått på bordet

ikke når det ut fra radioen klang Yann Tiersens toner

ikke når noe som helst annet heller

han på sin side strøk fingeren langs bordkanten

og tenkte ikke mer på den saken

den trykkende tomheten

eller motorsaga som herjet vilt i naboens tre

han tenkte på den nye skiva til Klaxons

hun lente seg tilbake

til verdensvantheten

og morske øyenbryn

var med ett sikker i sin sak

betroelser

2008-03-25T22:40:00.000+01:00

Da jeg drakk det fjerde glasset med vin, skjønte jeg at jeg kom til å si det.