På fredag så jeg Kim Haugen og det var bra, for nå har jeg sett mannen bak verdens fineste stemme, og det er ikke dårlig. På lørdag var jeg på 89-årsdagsvors. Etter sherry, vin og likør var jeg klar for resten av kvelden som bestod at mer vin og H og T. Nice. Søndag har gått med til å se ut på det fine været, ikke trene, lage mislykket middag, kjekle med A og glede seg til sesongavslutning av Himmelblå. 8-)

Før var jeg fryktelig oppdatert på musikk, det var liksom det viktigste i verden. Og du fikk ikke ha samme musikksmak som meg, for min var så jævla bra. Nå uffer jeg meg over slike folk og foretrekker nesten streitinger som i sine mest utagerende øyeblikk digger deLillos. (jeg elsker dem) Men nå ligger musikksmaken min for døden. Jeg har spotify, men aner ikke hva jeg skal søke på. Nouvelle Vague har spilt seg ut av huset, Pete Doherty har for lengst dødd av overdose, Beatles kommer aldri frem til en reunion osv. What to do. Akkurat nå søkte jeg på M. Ward og verden ble litt bedre.

Det er slikt som dette som får en til å savne å være liten:

Midt i Solskinnet laae der en gammel Herregaard med dybe Canaler rundt om, og fra Muren og ned til Vandet voxte store Skræppeblade, der vare saa høie, at smaa Børn kunde staae opreiste under de største; der var ligesaa vildsomt derinde, som i den tykkeste Skov...

I går så jeg Menn som hater kvinner. Det skulle jeg imidlertid aldri ha gjort. Det stod jo mellom Appelsinpiken og den. Uansett. Jeg lå våken i tre timer i natt og trodde jeg aldri skulle bli meg selv igjen. Nå ser jeg litt lysere på det. Alt blir bedre med litt dagslys. Huff. Tenk at noen kan finne på så fryktelige ting. Jeg vil leve i en uskyldig liten boble, A og jeg i Nice.

11. mars: haha.

Egentlig er jeg ingen intens musikkperson som bare må høre på musikk hele tiden, men spotify bedrer tilværelsens uutholdelige noe. Ellers har jeg begynt å gå med støvler, fine blå seilstøvler. Dette har skjedd siden sist: Jeg har sett Ungkaren 20 vs. 40, jeg har sett the Hills mens jeg har spist middag to ganger, jeg har trent (les: prata) i to timer med H, på kvinnedagen (sånt mas om det) lagde jeg pizza til A (han ville imidlertid ha ketchup på.....), jeg har spist en ekkel nuddel-middag på Freddern og funnet look-aliken til T og vært på noe fryktelig spennende. Hahaa.

Dette skal jeg til sommeren da: jobbejobbejobbe, roadtrip til Bodø (!) med et par fine piker, fin tur med en fin kjæreste, fjelltur med en fin bestis, Stokholm med en fin famile.

Ja, livet mitt tar av.

Velvel. Jeg er skamklippet. Det er to frisørers og mammas feil. Men om et par uker får jeg det opp i hestehale og da blir livet mer levelig. Ellers er Blindern full av evinnelige frokoster som blir til lunsjer som ender i middager, men det er fint det. Bare jeg får pugga et par norrøne ord innimellom. Hvis du noen gang får en datter kan du gjerne kalle henne Agilamundo, sa professoren, det er et vakkert urnordisk navn. Det høres litt alvisk ut, syns jeg. Det var vel i urtid at alvene hadde sin storhetstid. Det var da de vandret under løvtrær en solfylt dag. Ut over det kan jeg opplyse at jeg har forstått hva kasus er og det gjorde hverdagen ganske mye litt lettere. Ragnhildi dróttningu dreymdi drauma stóra. Tror jammen meg jeg skal studere litt mer norrønt, det er gøy, men hva en skal bruke et for lengst utdødd språk til, det er ikke godt å si.

Jeg tryna i blindernbakken forleden, og alle rundt meg, som jeg ikke kjente, lo. Men det gikk greit siden to gutter ba om unnskyldning(!). Og på broa over t-banelinja står det at 'Ferien gjorde meg utbrent'. Jeg lurer på om det var all avslappingen, festingen, sola eller feriejobbingen som gjorde stakkaren utbrent.